Det finnes en bedre helligdagsløsning enn å ta fra folk julen

Hein Knudsen fra Unge Venstre ønsker å fjerne alle de røde dagene fra almanakken og plassere dem i «en slags bankkonto for helligdager» som man kan disponere slik man selv ønsker.

Av Ingrid Rosendorg Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Opprinnelig publisert i 14. desember 2023. 

Det er fint å ta til orde for mer valgfrihet, og det er hyggelig at Knudsen viser omtanke for «muslimer, jøder, ateister og en rekke andre trossamfunn» som har behov for fridager til sine egne feiringer og helligdager.

Det er imidlertid viktig å påpeke at ikke-kristne tros- og livssynsamfunn, hvorav de aller fleste er medlemmer hos oss i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), ikke har noe imot de fridagene som er knyttet til kristne høytider. Det er det flere grunner til.

Først og fremst er det viktig å fastslå at kristendommen har en særegen plass i Norge.

I året vi snart skal ta fatt på markerer vi tusenårsjubileet for innføringen av kristenretten på Moster i 1024. Dette skal hele Tros- og livssyns-Norge være med å markere, ikke bare de kristne.

Kristendommen har nemlig vært helt vesentlig i å forme landet vårt og kulturen vår.

Kristendommen gjennomsyrer språket vårt, litteraturen vår, billedkunsten vår, og kirker er fremdeles de mest prominente bygningene i mange norske tettsteder. Det er også verdt å nevne at de fleste nordmenn fremdeles er medlem av et kirkesamfunn.

Jødedom, islam, buddhisme, hinduisme, sikhisme og mange andre religioner er i dag verdifulle deler av den mangfoldige norske samfunnsveven, men de har ikke formet Norge gjennom drøye tusen år.

Ettersom ingen av disse trossamfunnene selv uttrykker noe ønske om å avkristne kalenderen, er det fint om Knudsen er varsom med å dytte dem foran seg når han argumenterer for sin helligdagsbank.

Det er imidlertid en annen løsning, som gir større valgfrihet, men samtidig lar de sentrale kristne høytidene få stå i kalenderen.

Den går ut på å fjerne de såkalte andredagene, som ikke har noen teologisk begrunnelse, men som i sin tid ble innført i Norge fordi det tok lang tid å komme seg til kirken.

Å eksempelvis fjerne andre pinsedag fra kalenderen er ikke å viske bort en kristen høytid som har vært viktig gjennom nesten hele landets historie, men simpelthen en måte å oppdatere kalenderen til en tid hvor man har moderne fremkomstmidler som bil, tog og buss.

Disse dagene blir så samlet i en helligdagspott som kan disponeres fritt. Det gjør det mulig for jøder å ta fri for å feire jom kippur, eller hinduer for å feire diwali.

De sentrale kristne høytidene, nå uten de teologisk innholdsløse andredagene som vedheng, får derimot forbli i kalenderen hvor de har vært i århundrer, og hvor de fremdeles har sin plass.