English
Det er mange eksempler på manglende likebehandling og forståelse for minoriteters åndelige og praktiske behov.
Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Opprinnelig publisert i ABC Nyheter 11. desember 2023.
Desember er en måned med viktige høytider, som jul og hanukka, hvor familie og fellesskap vektlegges sterkt. For mange av oss er det ren medisin i det tunge vintermørket. For andre kan dette derimot forverre følelser av tap og ensomhet. De som har mistet ektefelle, eller andre familiemedlemmer, kan få forsterket sin sorg. Og er man av ulike grunner ensom, kan det gjøre vondt å bli ustanselig bombardert av bilder og skildringer av «alle» andres hygge og samvær.
Å være medlem av et tros- og livssynssamfunn kan ofte være til stor hjelp. Er man aktiv i en menighet blir man del av et sosialt fellesskap som oppleves som viktig og verdifullt, men det er ikke til å stikke under stol at det finnes ensomme mennesker også i trossamfunn i Norge. Å kjenne seg ensom, selv om man er medlem av et tros- eller livssynssamfunn, kan være ekstra tungt.
Noen ganger kan det være rent praktiske årsaker til denne ensomheten. Under coronapandemien ble det eksempelvis lagt sterke begrensninger på deltagelse i aktiviteter i regi av tros- og livssynssamfunnene. Trossamfunn forsøkte å bøte på det ved å flytte sin aktivitet inn i den virtuelle sfæren. Man kunne følge gudstjenester som ble strømmet på internett, eller delta i digitale grupper for å diskutere hellige tekster. Noen trossamfunn oppsøkte også enslige medlemmer fysisk, særlig eldre, på trygg avstand naturligvis. På tross av slike tiltak viste en undersøkelse, gjennomført av Opinion på oppdrag fra Røde Kors, at en av fire nordmenn følte seg mer ensomme etter pandemien enn før, og en hel del av disse må nødvendigvis tilhøre et tros- eller livssynssamfunn.
Legning og kjønnsidentitet
Pandemien er heldigvis over, men for mennesker med ulike funksjonshindringer er det likevel flere praktiske barrierer i veien for full og likeverdig deltagelse i tros- og livssynssamfunn. Ifølge organisasjonen KABB er det opp mot 800.000 mennesker med ulike funksjonshindringer som er medlem av trossamfunn i Norge. De støter på problemer med tilgjengelighet, dels rent fysisk, som følge av mangelen på universell utforming, men også tilgjengeligheten til innholdet i tekster og prekener er et problem for syns- og hørselshemmede. Det at noen ikke får fullt utbytte av religiøse ritualer og seremonier er i seg selv en utfordring som må løses. At det i tillegg kan resultere i følelsen av å være ekskludert, og kanskje ensom, gjør det ekstra ille.
Julehøytidens hovedperson, Jesus, artikulerte den den gylne regel som følger: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem».
En annen gruppe som opplever å ikke bli fullt ut inkludert i tros- og livssynfellesskapene er de som har en annen seksuell legning, eller kjønnsidentitet, enn majoriteten. I en del trossamfunn har det tatt tid å adressere dette, men etter terroren den 25. juni i fjor ble det klart at dette ikke var noe man lenger kunne vente med å ta ordentlig tak i. I 2023 har det derfor vært arrangert en omfattende dialog mellom religiøse ledere i Norge og representanter for skeive organisasjoner og skeive religiøse. Deltagerne i dialogen, som inkluderer noen av de fremste religiøse lederne i Norge, forteller at de har fått langt mer kunnskap om skeive, og en langt bedre forståelse for de utfordringene de står ovenfor. Vi må håpe og tro at denne økte kunnskapen og forståelsen forplanter seg nedover i deres organisasjoner. At de religiøse lederne og skeive representantene ble enige om en historisk fellesuttalelse, hvor de blant annet sier at de skal stå opp for hverandre i offentligheten, og slå ned på skadelig språkbruk i egne miljøer, er svært lovende. Dialogarbeidet vil fortsette i 2024.
Diskriminering på bakgrunn av religion
Tros- og livssynssamfunn kan ikke være bekjent med at noen opplever seg som ekskludert fra deres fellesskap som følge av funksjonshindringer. På samme måte er det viktig at mennesker i sårbare situasjoner ikke opplever at deres tro eller livssyn nærmest blir et slags handikap ute i samfunnet.
Slik kan det uheldigvis oppleves for minoriteter i møte med norske institusjoner. Alle landets borgere blir eldre, og iblant syke. Mens det er god tilgang på sykehusprester, er det adskillig vanskeligere for eksempelvis muslimske eller buddhistiske pasienter å få snakke med en samtalepartner som forstår deres eksistensielle bekymringer. Enkelte religioner har diettkrav og flere institusjoner, fremfor alt fengslene, svikter med hensyn til å tilrettelegge for det. Den såkalte kosher-saken, hvor to jødiske innsatte ikke fikk varmmat de kunne spise, demonstrerte dette på dramatisk vis, ettersom det for en av fangene resulterte i et vekttap på flere titalls kilo.
Dette er bare noen få av mange eksempler på manglende likebehandling og forståelse for minoriteters åndelige og praktiske behov. Men det går fremover. Visjonen om det livssynsåpne samfunnet, hvor alle borgere skal få praktisere sin religion eller sitt livssyn fra vugge til grav, har siden 2021 vært knesatt i norsk lov. Sakte, men sikkert, kan vi derfor forvente at prinsippene om likebehandling mellom religioner og livssyn blir implementert i sykehus, skoler og universiteter, eldrehjem, fengsler, gravlunder med mer.
Det vil ikke skje av seg selv, vi må gjøre en innsats for å realisere disse målene. Mange religioner har imidlertid en variant av den gylne regel, som det er verdt å reflektere over. Julehøytidens hovedperson, Jesus, artikulerte den som følger: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem». Vi skal naturligvis fortsette å jobbe for likebehandling og mot diskriminering av religioner og livssyn, men det fremstår ikke like rimelig å kreve at samfunnet skal bli mer inkluderende ovenfor tros- og livssynsminoriteter dersom tros- og livssynssamfunnene ikke selv gjør det de kan for å få minoritetene i sine egne fellesskap til å føle seg inkludert.
La oss gjøre desember til inkluderingsmåneden.
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til [email protected], så vil vi vurdere den).
20. desember 2023
