English
Prosjektet Samhold i mangfold har som mål å belyse og motvirke hatefulle ytringer og diskriminering på bakgrunn av religioner og livssyn. Prosjektet er gjennomført med støtte fra Barne- og familiedepartementet.
I Norge gjøres det mye for å legge til rette for at alle kan leve ut sin tro eller sitt livssyn. Målet om det livssynsåpne samfunn er knesatt av det offisielle Norge, og nedfelt i ny lov om tros- og livssynssamfunn.
Ikke desto mindre har vi et stykke igjen å gå. Særlig tros- og livssynsminoriteter støter på fordommer, og i blant hat og diskriminering, på grunnlag av sin tro eller praksis.
Her på Samhold i mangfold-siden kan du bli bedre kjent med denne typen utfordringer ved å lese eller lytte til fortellinger om slike erfaringer. Fortellingene er samlet inn av STLs medlemsorganisasjoner og blir presentert av ungdommer fra de ulike tros- og livssynssamfunnene. I noen av videoene kan du dessuten høre hvordan voksne ledere fra ulike tros- og livssynssamfunn reagerer på disse fortellingene.
Utover å samle inn fortellinger om diskriminering og hatefulle ytringer har STL arrangert et frokostseminar om medias eventuelle rolle i å skape eller vedlikeholde fordommer om religioner og livssyn. Frokostseminaret ble strømmet og kan ses her og her.
Kunnskap er en god motgift mot fordommer og hat, mener vi i STL. Derfor gir vi ut en årlig kalender med informasjon om de viktigste høytidene som feires av ulike tros- og livssynssamfunn i Norge. Den kan du lese og laste ned her.
Debatter og diskusjoner om religioner og livssyn har en tendens til å bli opphetede. Det trenger imidlertid ikke være slik. STL har gjennom 25 år drevet med dialog mellom vidt ulike tros- og livssynssamfunn, og demonstrert at det er fullt mulig å ha saklige, respektfulle og ikke minst konstruktive diskusjoner om religioner og livssyn. Vi har laget en sjekkliste for konstruktiv diskusjon om religioner og livssyn som forhåpentligvis kan hjelpe andre til å ha tilsvarende fruktbare diskusjoner.
Er du lærer og ønsker å få tilsendt en fysisk utgave av den flerreligiøse høytidskalenderen og/eller sjekklisten for konstruktiv diskusjon om religioner og livssyn? I så fall kan du bestille den gratis fra Subject Aid.
Vi har samlet inn erfaringer unge mennesker med ulik bakgrunn har hatt med diskriminering og/eller hatefulle ytringer knyttet til deres religion eller livssyn. Noen av fortellingene blir presentert på video, andre er gjengitt i tekst.
Her finner du videoer hvor noen slike erfaringer blir gjenfortalt av ungdomsrepresentanter fra de ulike tros- og livssynssamfunnene i STL. Voksne ledere fra ulike tros- og livssynssamfunn ser på disse videoene, og reflekterer over dem.
Foretrekker du å lese fremfor å se og lytte? Nedenfor finner du et utvalg fortellinger som skildrer ulike erfaringer med motstand mot valg av religion eller livssyn, eller fordommer man kan støte på i et tros- eller livssynssamfunn.
Jeg måtte flykte på grunn av min tro
Jeg hadde mistet så mange som sto meg nær, og klarte ikke å lese i Koranen mer. I stedet begynte jeg å lese andre bøker for å få svar på alt som var viktig i livet mitt. Jeg ville bort fra livet i Midtøsten. En venn av familien som hadde flyktet til Norge, var blitt kristen og ba meg søke hjelp i en kirke. Men jeg kunne bli regnet som frafallen fra islam hvis jeg gikk inn der, og hva ville skje med meg da? Jeg gikk. Den freden jeg kjente der, skapte en ny tro i meg. Jeg var så glad for å ha fått hjelp, og ville dele gleden min med andre. Men ikke alle likte det, jeg ble plaget og trakassert og påført store fysiske skader som jeg sliter med enda. Jeg mistet til og med barnet jeg bar på, da en mann dyttet meg hardt mot et bord mens jeg kopierte nye testamenter. Det var så sårt.
Vennene mine i kirken sa jeg måtte komme meg bort. Det var for farlig å bli. Bare det å veilede meg, kunne ha ført til at noe skjedde med dem også. Og en dag dro jeg. Etter hvert kom jeg til Norge. Det hender jeg blir truet på livet her også, og at jeg trenger beskyttelse. Da blir jeg redd igjen. Men frykten klarer likevel ikke å ødelegge følelsen av frihet jeg kjenner inni meg nå.
Islam ble min religion og nå heter jeg Iman
Jeg var 14-15 år da jeg kjente en trang til åndelige verdier. Pappa var ateist, og mamma var det jeg vil kalle en kulturell kristen. Det var mye kristen aktivitet på Sørlandet på den tiden, mens jeg var verken døpt eller ble regnet som kristelig. Jeg trodde på Gud, leste i Bibelen og ba mye, og mente troen var en sak mellom meg og min Gud. Derfor forvirret det meg da jeg ble mobbet for korset rundt halsen. Jeg kunne ikke snakke med noen om det, heller ikke at jeg ikke trodde Jesus var Guds sønn. Det var tøffe år, og jeg begynte å ruse meg. Til slutt, etter å ha tenkt og lest mye, bestemte jeg meg for at islam var min religion. Mamma og pappa syntes det var greit, så lenge jeg var seriøs i min tro, men de likte ikke at jeg brukte hijab. De var redde for at jeg skulle bli hetset og ekstrem.
Jeg fikk mange blikk og kommentarer og ønsket bare å få være meg selv. På Østlandet fant jeg et strengt, konservativt miljø som passet meg. Flere dro til Syria, og jeg var selv på vei til å bli radikalisert. Men studier og møter med mennesker fra andre kulturer og religioner ga meg en mer nyansert tro. Fortsatt er det noen som forsøker å stoppe meg, som mener jeg bør leve annerledes. Noen ganger går det inn på meg, men jeg prøver å heve meg over det. Jeg har funnet min tro og min frihet.
Skeivt menneske?
12 år gammel ble jeg forelsket i en gutt. Jeg ble veldig, veldig redd. Jeg hadde hørt at homofile kom til helvetet, og holdt følelsene mine for meg selv. Det gjorde ikke situasjonen bedre at en gutt på skolen mobbet meg daglig i årevis. Jeg tok aldri igjen og jeg fortsatte å smile utad, men om kveldene satt jeg i sengen med ladd hagle. En levekårsundersøkelse for Agder fra 2018 viste at skeive på Sørlandet hadde det veldig vanskelig. Jeg var verken syk eller modig nok til å gjøre slutt på livet. Men jeg visste at hvis jeg sto frem, kunne jeg miste alt. Da dagen kom, støttet familien og vennene mine meg. Faren til en av ungdommene i bygda derimot var skuffet – jeg som hadde så stor påvirkningskraft, hadde et stort ansvar. En dame fra menigheten ønsket meg velkommen tilbake, hvis jeg bare levde annerledes.
Dersom trossamfunn hadde forstått mer av hva det innebærer å ha en slik legning, og hva kjærlighet kan være, så hadde de kanskje skjønt mer av oss. Jeg har opplevd mye positivt i menigheter, men mye er også blitt ødelagt. Det er alvorlig når flere er blitt fordømt og støtt ut. Jeg vet at også unge skeive med en annen religion savner en trygg tilhørighet. Det er skremmende når ledere i trossamfunn uten nok kompetanse skal veilede andre i krevende spørsmål. Og et stort ansvar å ha, hvis den personen ble den siste byrden til at en ungdom ikke orket å leve lenger.
Vi skeive må få til dialog med trossamfunn, ikke bare snakke teologisk om vi er for eller imot homofili. Temaet blir ofte skjøvet under teppet. Det skaper mye splid, og folk flytter til andre menigheter. De må være 100% inkluderende for at de skal være trygge for alle. Kampen for likekjønnede og menneskeverdet må aldri ta slutt. Den må kjempes kontinuerlig.
Disse fortellingene, og mange flere, er samlet inn av Liv Mørland. Hun har i en årrekke vært sentral i dialogarbeidet i Kristiansand, blant annet som leder av Forum for tros- og livssynssamfunn (FTL).
4. november 2022
