English
Mange sliter med motløshet i møtet med klimakrisen. Finnes det håp for klimaet? Nåværende og syv tidligere miljøministere svarte på det i Håpets katedral
Norge har hatt til sammen seksten miljøvernministre. Åtte av disse var samlet for å diskutere håp i en tid med miljø- og klimakrise. Mange er motløse i møtet med klimaendringene, og en ny tilstand er oppstått: «klimaangst».
Er alt håpløst, eller finnes det lys i klimamørket? Noe bedre ramme for en slik diskusjon enn vakre Håpets katedral, en kirkelignende farkost, bygget gjennom frivillighet, med en fargerik «glassmosaikk», bestående av plast gjenvunnet fra havet, er vanskelig å tenke seg.
Knapt med tid for klimaet – og for miljø- og klimaministrene
Arrangementet ble åpnet med en sang av Helene Bøksle, som er én av flere profilerte ambassadører for Håpets katedral. Biskop i Borg bispedømme, Kari Mangrud Alvsvåg (Dnk), fulgte opp med en kort appell, før hun gav ordet til generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys:
– Dette er en historisk dag! Håpets katedral åpnes, her i Arendal, og det med brask og bram. Vi er kjempeglade for at 8 av våre 16 nålevende klima- og miljøministre deltar. Det er den gode nyheten. Den dårlige er at hver av dere får svært lite tid til å svare på våre utfordringer. Ikke helt ulikt utfordringene med klimakrisen. Der renner tiden også ut, slo Joys fast.
Hver minister fikk to og et halvt minutt å svare på. Når tiden var ute slo biskop Alvsvåg på en gong for å på – dramatisk vis – signalisere at mikrofonen måtte sendes videre.
Først ute var Knut Arild Hareide (KrF), som var miljøvernminister i 2004-2005. Han ble spurt om hva han tenkte, nesten tjue år senere, om at han på den ene siden satt ned et lavutslippsutvalg, hvor målet var å skulle kutte mellom 50-80 % av utslippene, mens han på den andre siden åpnet for mer oljeboring, blant annet i Barentshavet.
Hareide forklarte unnskyldende at oljeboringsvedtaket hadde han arvet fra sin forgjenger, Børge Brende (Høyre), men han påpekte at Lofoten og Vesterålen ble skånet for oljeboring. Av håpefulle ting han kunne trekke frem var det faktum at da han var miljøminister var det adskillig færre som var opptatt av problemstillinger knyttet til klima- og miljø. I dag er «alle» det.
Helen Bjørnøy (SV) var miljøminister i 2005 til 2007. Hun ble spurt om sin kontroversielle tale på klimatoppmøtet i Nairobi i 2007, hvor hun slo fast at Norge, som et rikt land, måtte ta et særlig ansvar og kutte slik at det monnet?
Bjørnøy forklarte at det på den tiden rådet en litt depressiv stemning i mange land, særlig de fattigste, med hensyn til å få på plass utslippsavtaler. De fattige landene hadde en holdning om at det var de rike landene som burde ta dette ansvaret.
– Jeg sa da at det er naturlig at Norge har utslippskutt på linje med EU. Det mente jeg da, og det mener jeg i dag.
Bjørnøy mente det var uforståelig at så mange var sinte på henne da hun kom hjem, fordi de mente hun hadde lovet for store utslippskutt.
Bård Vegar Solhjell (SV) var miljøminister i 2012-1013. Han fikk spørsmål om hvorvidt han opplevde å «stå på gangen» mens klimakvoter ble forhandlet om i EU?
Solhjell svarte at han da opplevde det som et paradoks at EU hadde vokst frem som den klart viktigste pådriveren, globalt, for klimaet. Norge, med Solhjell som miljøminister, hadde et nært samarbeid med EU og vedtak EU gjorde ble del av norsk lovgivning.
En ting Solhjell mente trolig hadde bedret seg siden hans tid, var at det da var en stadig kamp, for miljøstatsråden, om budsjettet mot resten av regjeringen, mens det synes å være en større forståelse for betydningen av miljø- og klima hos hele regjeringen i dag.
Paris-avtalen i 2015 var en milepæl i klimaforhandlingene, men hadde en trang fødsel. Mange la press for å få en avtale i havn, inkludert religiøse aktører, blant annet paven. Tine Sundtoft (Høyre) var Norges representant, som miljøminister fra 2013-2015. Hva er hennes tanker om religionenes bidrag til å få avtalen på plass?
Sundtoft svarte at det var mange som bidro til et gjennombrudd i Paris.
– Paven ga et godt dytt, sa Sundtoft, og la til at det var veldig viktig at noen var så tydelige på at de trodde på dette arbeidet når man møter stor motstand fra ulike krefter.
Vidar Helgesen (Høyre) var miljøminister mellom 2015-2018. Han engasjerte seg særlig i problemet med plast i havet. I kveld befant han seg i et «katedral» laget av plast. En plaststrategi kom til sist på plass, men ikke før 2,5 år etter Helgesens ministerperiode. Hvorfor tok det så lang tid?
Helgesen svarte:
– Det tok lang tid fordi det er viktig å ha kunnskapsbasert politikk.
Som et eksempel på betydningen av kunnskap brukte han det da store fokuset på plast i tannkrem og kosmetikk, selv om det var en svært beskjeden bidragsyter til plast i havet sammenlignet med eksempelvis plast fra bildekk.
Olav Elvestuen (Venstre) var statsråd med ansvar for klima- og miljø mellom 2018 til 2020. Han var særlig engasjert i skogvern. Det viste seg å bli krevende da Bolsonaro vant presidentvalget i Brasil og åpnet for rovdrift på regnskogen igjen. Angret Elvestuen på at han var med på å gjøre Norges klimapolitikk avhengig av utenlandske regjeringer?
– Slett ikke!
Elvestuen var stolt av innsatsen for skogvern, ikke bare i Brasil, hvor regnskogsvernet ble gjenopptatt da Lula vant valget, men også i andre land som Ecuador, Guyana, Columbia, Gabon og Indonesia.
– Norge har tatt en ledende rolle i å ta vare på regnskog, slo Elvestuen fast.
Sveinung Rotevatn (Venstre) var Solberg-regjeringens siste miljøminister, 2020-2021. Han var blant de få klima- og miljøministerne som har hatt anledning til å skryte av nedgang i utslipp av klimagasser. Måtte det en global pandemi til for å kutte utslipp?
Det er riktig at utslippene gikk ned i disse årene, svarte Rotevatn, men det er ikke riktig at det måtte en pandemi til for å redusere utslippene. Gikk utslippene opp igjen etter pandemien? Nei, det gjorde de ikke, sa Rotevatn. Riktignok gikk de langsommere ned, men de fortsatte like fullt å gå ned. I mange andre land, som Sverige, gikk de opp igjen etter pandemien. Ikke i Norge, slo Rotevatn fast.
Espen Barth Eide (Ap) har vært klima- og miljøminister i over 1 ½ år. Han har gitt uttrykk for store ambisjoner knyttet til vindmølleparker, elektrifisering og karbonfangst med mer, men mener samtidig at det er rom for mer utvinning av olje og gass. Er ambisjonene satt høye fordi det er politisk populært, eller tror han på reell endring?
– Jeg tror en reell endring er absolutt imperativt og det er mulig, svarte Barth Eide.
Vår nåværende miljøvernminister var raus nok til å skryte av sine forgjengeres arbeid, men fortalte at dagens regjering utvidet denne innsatsen, både med regnskogsbevaring og gjennom en internasjonal plastavtale.
Håp…
Hvor finner nåværende og tidligere statsråd håp?
Alle statsrådene var håpefulle. Hareide var imponert over hvordan den maritime industrien, hvor han nå arbeider, er opptatt av, og stiller krav til, miljømessig bærekraft i prosjekter. Bjørnøy syntes det er oppløftende at stadig flere ser sammenhengen mellom klima og biologisk mangfold.
Solhjell betegner seg som en empirisk optimist, det vil si at han mener at det er erfaringsmessig grunnlag til å fastslå at vi mennesker klarer å finne løsninger og komme oss igjennom store kriser som oppstår.
Tine Sundtoft mener det er positivt å fastslå at kapitalen og næringslivet var så raske til å respondere på Paris-avtalen, og at EU innfører stadig flere regler og forordninger på miljø- og klimafeltet.
– Vi trenger alle på laget i denne enorme omstillingen, som vi bare så vidt har startet, og som vi trenger alle med for å få opp tempoet på.
Helgesen finner håp i vitenskap, forskning og innovasjon. Også Elvestuen mente det var håpefullt at teknologien går stadig raskere og at næringslivet bidrar til å drive frem utviklingen. Rotevatn mener det er optimisme å hente i eksempelets makt, eksempelvis at det i Norge er blitt helt naturlig å kjøpe elbil, eller at elektriske ferger har gått fra å være ikke-eksisterende til noe alminnelig.
Barth Eide ønsket å skryte av både børs og katedral. At kirken har gitt viktige bidrag, men at også kapitalen skjønner at fossilbaserte løsninger ikke er fremtidsrettet. Han pekte også på at store land, som USA og Kina, gjør viktige grep. I USA har Biden lansert en massiv insentivpakke til næringslivet, og i Kina finnes det hele 700 elbilprodusenter.
Barth Eide oppfordret til å slå på gongen for å understreke det, og biskop Alvsvåg fulgte opp med noen energiske slag som gav gjenlyd i Håpets katedral.
Håpets katedral på Arendalsuka
Håpets katedral, er et livssynsåpent kunst- og miljøprosjekt som er bygget av blant annet plast gjenvunnet av havet. Mer enn femten tusen timer frivillig arbeid er lagt ned i prosjektet. En rekke arrangementer vil bli holdt i Håpets katedral under Arendalsuka, inkludert Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns.
Les mer om STLs arrangementer på Arendalsuka her.
14. august 2023
