English
Er endringene i trossamfunnsloven nødvendige for å bevare demokratiet vårt, eller de et uttrykk for statlig kontrolltrang?
Visjonen om det livssynsåpne samfunn er nå knesatt i norsk lov, og de fleste norske tros- og livssynssamfunn har gjort det klart at de er godt fornøyd med den nye loven som trådte i kraft i 2021. Det kom blant annet frem på tirsdagens politikerdebatt i Håpets katedral.
Likevel blir den nå endret, etter knappe to år. På bordet ligger økning i antallskravet, som kan få alvorlige konsekvenser for noen små, men historisk viktige trossamfunn, demokratikrav, som er omtalt som unødvendig og mistenkeliggjørende, og krav om jevnere kjønnsfordeling i styrende organer.
Hvor skal grensen gå for innblanding i trossamfunnenes drift og praksis? Kan vi ende opp med et samfunn hvor noens frihet veier tyngre enn andres?
Det var spørsmål som lå til grunn for dagens debatt med tittelen: Når friheten blir totalitær. Arrangementet var et samarbeid mellom Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, innledet med å dele tros- og livssynssektorens bekymringer, før han ga ordet til tros- og livssynsministeren, Kjersti Toppe.
Mange trossamfunn opplever, ifølge Hermansen, en økende intoleranse mot religiøs tro.
– Hvor går grensen for trosfrihet og ytringsfrihet i et liberalt samfunn?
Statsråden: Ekstreme grupper må ikke få misbruke religionsfriheten
Regjeringen ønsker et livssynsåpent samfunn, forklarte Toppe, men ønsker også at det skal stilles krav. Man må finne en god balanse mellom disse målene.
Statsråden fortalte at verdenssituasjonen i dag tydelig viser at vi ikke kan ta rettstaten og demokratiet for gitt. Derfor er det viktig å verne om folkestyret vårt, maktfordelingsprinsippet og rettstaten. Det må gjøres på alle felt, også innenfor tros- og livssynssektoren, påpekte Toppe.
– Tror mange er enig om at de som aktivt motarbeider dette ikke bør få støtte fra staten.
Statsråden mente at det at dette også er dekket i annet lovverk, ikke er et argument for å ikke inkludere det i trossamfunnsloven. Videre ble hun overrasket da demokratikravet ble omtalt som mistenkeliggjørende, fortalte Toppe.
Paneldeltakerne
Dagens panel besto av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livsynssamfunn, Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i den kristne avisen Dagen, Jorunn Raddum prost i Den norske kirke, Senaid Koblica, styreleder i Muslimsk dialognettverk og Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund
Morten Marius Larsen, Nyhetsleder, Vårt Land ledet diskusjonen. Larsen stilte spørsmål ved om det er en god idé å nekte trossamfunn som motarbeider demokratiet tilskudd?
Ingrid Rosendorf Joys fortalte at hun var en av dem som ble overrasket da demokratikravet ble presentert.
– Vi opplevde det som en mistenkeliggjøring av vår sektor.
Joys la til at dersom man ble oppmerksom på trossamfunn som planla voldshandlinger eller angrep på demokratiet vårt, så håpet hun at staten gjorde noe mer enn å frata dem tilskudd og registrering. Da bør man snarere gå inn med lovens lange arm og sette dem i fengsel, mente Joys.
Trond Enger (HEF) var mindre skeptisk til demokratikravet, men slo fast at heller ikke han oppfattet antidemokratiske holdninger som noe problem i tros- og livssynssektoren.
– Vi bygger opp under demokratiet, og oppfatter det som de andre tros- og livssynssamfunnene gjør det, sa Enger.
Vebjørn Selbekk (Dagen) var delt i synet på demokratikravet. Dersom det var rettet mot trossamfunn med bånd til autoritære regimer i utlandet er det uproblematisk. Dersom det rammer trossamfunn, hvor det å ikke delta aktivt i demokratiet, er en del av deres trosgrunnlag, er det derimot problematisk, ettersom det vil innebære en innskrenkning av religionsfriheten.
– Det finnes trossamfunn som mener det er feil å stemme ved politiske valg og delta i demokratiet. Jeg mener at også denne typen trosoppfatninger må omfattes av religionsfriheten.
Senaid Kobilica (MDN) ble spurt om hva han syntes om dette, gitt at mange muslimer i Norge har bakgrunn fra land med et annet syn på demokrati.
Kobilica mente at denne bakgrunnen gjorde at mange muslimer var desto mer opptatt av demokratiet.
– Jeg kjenner godt til tros- og livssynsamfunn, særlig de muslimske, og jeg har ikke sett noe motstand mot demokratiet i moskeene. Nesten alle muslimer kommer fra land med krig, eller autoritære styresett, så majoriteten er sultne etter demokrati og frihet. I Norge har de fått friheten de sulter etter, sa Kobilica.
Kobilica la til at de som handler ulovlig naturligvis må straffes. Man har allerede lover mot trusler og vold, og i likhet med Joys, mente han at det ikke var noen grunn til å antyde at tros- og livssynssamfunn har noen særlige problemer med dette.
Trond Enger i Human-Etisk Forbund påpekte at vi var heldige i Norge, som hadde sunne og gode tros- og livssynssamfunn. I andre land står trossamfunn i koalisjon med undertrykkende myndigheter.
– I den konteksten synes ikke jeg det er så ille at det er en klar forventning om at vi står som en del av dette fellesskapet.
Kobilica var derimot av den oppfatning at slike formuleringer kan misforstås, særlig når man eksplisitt nevner muligheten for å fjerne tilskudd.
– Det trengs ikke fordi vi har denne plattformen, STL, hvor vi utfordrer hverandre. Hadde dette kommet i Sverige eller Danmark, som ikke har det samme dialoggklimaet, hadde det gitt mer mening mening, men her er det helt unødvendig.
Det var aldri meningen å diskutere Jehovas Vitner som et konkret eksempel på et trossamfunn som har mistet tilskudd og registrering, men det viste seg snart vanskelig å komme utenom. Ingrid Rosendorf Joys fikk spørsmål om hva hun tenkte om å nekte statstilskudd mot et samfunn som har en eksklusjonspraksis som blant annet rammer barn?
Joys svarte at det er vanskelig å se for seg å beskytte et trossamfunn som krenker de samme rettighetene som de påberoper seg beskyttelse av. Hun mente dette var et eksempel på at den kollektive- og den individuelle religionsfriheten kolliderte med hverandre, og at det ville bli interessant å se hvordan konklusjonen på denne saken kom til å bli.
– Det er også et argument for å ikke endre på den nye loven før dette er testet ut, sa Joys.
Selbekk var imidlertid klar på at også Jehovas Vitner må vernes av religionsfriheten.
– Den saken skremmer meg, rett og slett. Det er et forvarsel om hva som kan skje videre. Jehovas Vitner er så lette å ta. De har ingen venner. De snakker ikke med andre. De stemmer ikke ved valg, så politikerne har ingenting å tape på å ta dem, sa Selbekk.
Han la til at Jehovas Vitner i sin tid ble forfulgt i nazistenes Tyskland, og ble satt i konsentrasjonsleire. Heller ikke det fikk dem til å endre verken tro eller praksis.
Også Joys gjorde oppmerksom på at Jehovas Vitner blir behandlet dårlig i flere land, som Russland, hvor de er forbud. Hun mente også at på samme måte som PST bør bryte inn i et trossamfunn som deltar i terror, bør myndighetene gripe inn for å hjelpe barna dersom det er reell fare for dem i et trossamfunn. Tilskuddsnekt fremstår som et utilstrekkelig virkemiddel i slik alvorlige saker..
Krav om kjønnsbalanse
Neste tema var de varslede kravene om kjønnsbalanse i styrende organer i tros- og livssynssamfunnene.
Vebjørn Selbekk fortalte at han var veldig skeptisk til dette. Han mente det var et eksempel på hvordan staten vil bruke lovverket og støtteordninger for å endre en type teologi eller religiøs praksis som man er uenige i.
– Man ønsker å overføre samfunnets mer moderne normer over på trossamfunn.
Joys mente det var viktig å minne om at tilskuddet til trossamfunnene ikke er en støtteordning, og at man derfor bør passe seg litt med å innføre for mange krav. Joys pekte på at mange av de autoritære kreftene rundt om i verden er opptatt av å gjøre det sivile rommet mindre.
– Jeg er redd for at det sivile rommet innskrenkes. Mangfoldet er med på å gjøre oss mer robuste.
Hun minnet om at ikke alle politiske partier var like oppbyggelige de heller.
Senaid Kobilica var åpen på at det var behov for å forbedre situasjonen i moskeene, men det var de godt i gang med.
– Det som er viktig er at det teologisk sett ikke finnes hindre for at kvinner er like representert og har de samme funksjoner i våre styrer og ledelse som menn.
Han var igjen skeptisk krav som kunne oppfattes som diktater fra myndighetene. I dag, hvor samarbeidet tros- og livssynssamfunnene i mellom er så godt, og hvor man på eget initiativ har satt i gang så mange tiltak, er det først og fremst tid som trengs. Han trakk frem forskningsrapporten, «Endring i det stille«, som viser at kvinner er mye bedre representert i ulike ledende administrative organer i moskeene enn man har fått formidlet gjennom mediene.
Da Erhard Hermansen rundt av arrangementet, sørget han for å gjenta nødvendigheten av at så mange som mulig i tros- og livssynsektoren gjør sine synspunkter kjent gjennom høringssvar.
20. august 2023
