Å leve med tro og livssyn i Norge – En guide for mennesker som arbeidet med flyktninger og asylsøkere

5. april 2017 lanserte STL rapporten: «Å leve med tro og livssyn i Norge – En guide for mennesker som arbeidet med flyktninger og asylsøkere» på Kompetanse Norge sin temakonferanse i samfunnskunnskap. Kurset var for tospråklige lærere som vil undervise asylsøkere i 50 timer «Norsk kultur og norske verdier».

Last ned guiden her: Å leve med tro og livssyn i Norge – en guide for mennesker som arbeider med flyktninger og asylsøkere

Se flere ressuser knyttet til guiden her.

Introduksjon av Ingrid Rosendorf Joys:

Kjære statssekretær Bård Folke Fredriksen, kjære alle sammen, De seineste årene har det vært et fokus på flyktninger og asylsøkere i Norge. Vi vet at migrasjonskrisen ikke er her, men der ute, der folk flykter fra opprinnelseslandene sine til usikre framtider i fremmed land. Vi vet også at de fleste som bosetter seg i Norge ikke er flyktninger eller asylsøkere, men arbeidsinnvandrere eller innvandrere av annet slag. Det var likevel flyktninger og asylsøkere som opptok oss da vi satte i gang prosjektet med å lage en guide for mennesker som arbeider med flyktninger og asylsøkere, rapporten «Å leve med tro og livssyn i Norge».

Jeg vil trekke fram to elementer som var avgjørende da vi satte i gang dette prosjektet. Det første handler om mottaket for flyktninger og asylsøkere. Da flyktningkrisen nådde landet vårt, var det mange som brettet opp ermene og gjorde sitt for at flyktningene og asylsøkerne skulle bli godt mottatt. Mange – profesjonelle og frivillige – gjorde en flott innsats. Selvsagt var det mange på dette feltet som var usikre på det som hadde med religiøs tro å gjøre. Det førte til flere uheldige situasjoner: Kors ble tildekket i kristne lokaler som ad hoc var omgjort til mottak. Flyktningene hadde ikke bedt om det, det var ikke noe offentlig pålegg, men det var rett og slett noen som trodde at korset skulle representere et kjempeproblem i den gitte og ad hoce situasjonen som hadde oppstått. Diskusjonene gikk hardt for seg i sosiale medier, der flyktningene ofte ble pekt på som svarteper.

Et annet problem var matservering. Hva serverer man egentlig folk på flukt? Er de kristne, muslimer, eller ateister?  Noen mottak opplevde at enkeltgrupper så på mottakene som ny misjonsmark, og banket på med det glade budskap. Enden på den visen var at enkelte mottak ikke engang ville opplyse om hvor det eventuelt var mulig å gå til kirke eller fredagsbønn, i redsel for å trakke feil. I det hele tatt: det hersket – og vi antar hersker – en del usikkerhet på religionsfeltet.

Den andre begrunnelsen for prosjektet finner vi hos innvandrerne selv. Noen ganger kommer religiøs og kulturell praksis i konflikt med norske fellesskapsverdier og lover, for eksempel på likestillingsfeltet. Det er i alle fall praksiser i vårt land som kan skape usikkerhet og misforståelser. Vi opplevde at dette feltet burde det snakkes mer om. Hva betyr det å tilhøre en minoritetsreligion? Og hva betyr det for dem eller for landet at Norge inntil ganske nylig har hatt en statskirke?

Hensikten med rapporten har vært å si noe om det norske samfunnet på tros- og livssynsfeltet. Hvordan er det egentlig å komme til Norge, et presumtivt livssynsåpent samfunn med en sekulær stat. Jo, helt kort: du kan tro på det du vil, du kan endre tro, du kan slutte å tro. Det er en forskjell på juss og moral. En hel rekke ting kan være moralsk problematiske, men ikke forbudt.

Rapporten – eller heftet– er ment for lærere og informasjonskonsulenter, ja alle som driver med kunnskapsoverføring til flyktninger og asylsøkere. Og det tok litt tid før vi skjønte at det var nettopp dere som var målgruppen og nettopp dette som var rammen. Vi snakket med Imdi, med Udi, med vox/Kompetanse Norge, med Imdi, med Udi osv. Alle var positive, men det var vanskelig å få skrudd det ordentlig til før Anders Fremming Anderssen i Kompetanse Norge kom på banen og hjalp oss på plass. Tusen takk til ham for det! Heftet er utarbeidet av Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) som dekker bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge. Og det er en grunn til at nettopp STL skulle lage denne rapporten.

STL er representativ for tro og livssyn i Norge i og med at vi rommer alle de viktigste organisasjonene eller samfunnene fra Den norske kirke, Den katolske kirke, muslimene, jødene, buddhistene, sikhene, hinduene, og humanetikerne mfl. STL har eksistert i over 20 år, og har vært opptatt av disse temaene lenge før religion ble hot and heavy i norsk samfunnsdebatt. Ja, faktisk var det spennet mellom majoritet og minoritet som la grunnen for opprettselen av STL. Vi samler minoritet og majoritet og vi samler trossamfunnene som har vært her i århundrer og dem som i norske sammenheng er relativt nye.

Selve teksten er utarbeidet av religionshistoriker Ingrid Vik, og jeg vil rette en stor takk til henne for arbeidet. Hun hadde dessverre ikke anledning til å være med i dag, men er svært glad for at heftet nå blir tatt i bruk.

Rapporten har blitt til ved at Vik og hennes medarbeider Sosan Mollestad reiste rundt på mottak og snakket med dem som var der. Hva lurte de på? Hva var de opptatt av? Den informasjonen sammen med erfaringene fra de ulike tros- og livssynssamfunnene i STL, har blitt nyttig bakgrunn når de mer menneskerettslige sidene ved tro og levd liv skal drøftes. Heftet inneholde også noen konkrete råd knyttet til religion på jobben, skole og barnehager, og den enkeltes møte med det offentlige tjenesteapparatet.

Vi håper og tror at dette heftet vil være nyttig for dere som er her i dag. Vi tror jo også at det vil være nyttig for flere. Kunnskap om dette feltet er etterspurt og høyst nødvendig når vi skal få til å leve sammen i vårt mangfoldige samfunn. I vår søken etter å bygge et uenighetsfellesskap i samfunnet trenger vi å snakke om det som forener, men også det som utfordrer og kanskje til og med provoserer. Den samtalen gjør vi best når kunnskapen, og ikke følelsene og fordommene, er basisen. Vi i STL tror at denne rapporten vil kunne være en slik kunnskapsbasis, både for dere som driver med kunnskapsoverføring til flyktninger og asylsøkere, men også mange andre. Folk i kommunene, i skolene, i helsevesenet og i det enkelte tros- og livssynssamfunnet.

Før jeg overrekker rapporten til Kulturdepartementet og statssekretær Bård Folke Fredriksen, har jeg lyst å berømme Kulturdepartementet for at de finansierte dette prosjektet. Dere kunne sagt: «nei». «Dette får innvandrings- og integreringsministeriet ta seg av». «Dette hører inn under justis», men i stedet sa dere: «ja». «Dette er nyttig». «Vi må alle ta i et tak om vi skal få til å lage mangfoldssamfunnet, der vi snakker sammen, og ikke om hverandre, der vi bygger dialogen på kunnskap og der vi både snakker om de gode mulighetene vi står felles om, men også berører de utfordringene som finnes». Stilig gjort av Kulturdepartementet, synes vi. Og da er det en stor ære og en enda større glede å få overrekke denne rapporten til deg, statssekretær Bård Folke Fredriksen.

Les mer om lanseringen på Kompetanse Norge sin hjemmeside.