Gjensidig kompetanseheving i Canada

Gjensidig kompetanseheving i Canada

I 2021 ble det vedtatt ny strategi for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Et av målene i strategien «Et større oppdrag», slår fast at STL skal hente inspirasjon og erfaringer fra andre aktører både nasjonalt og internasjonalt. På bakrunn av dette ble det bestemt at STLs styre skulle på studietur. Valget falt på Toronto, Canada. Det er stort mangfold i Toronto, både med tanke på etnisitet, kultur, religiøsitet og tradisjoner. Kanadierne har også ord på seg for å leve godt med ulikhet og mangfold.

Hensikten med turen var å lære og inspireres av dialogarbeid i et land vi kan sammenlikne oss med, samtidig som STL får mulighet til å formidle om sitt arbeid utenfor Norge, i tråd med STLs strategimål, «Et større oppdrag», som. På turen ble medlemsorganisasjonen til alle styremedlemmene besøkt.

Religions- og livssynsdialog i Canada

Canada tar imot 300 000 immigranter årlig, inkludert flyktninger. Omtrent 60 % av Torontos befolkning er født utenfor Canada.

–  Det gis ingen økonomisk støtte til tros- og livssynssamfunn i Canada, slik vi er kjent med i Norge. Likevel er ikke religion og livssyn gjemt vekk i storsamfunnet. Det finnes for eksempel nettverk og enkeltpersoner blant politikere som både er opptatt av, og synliggjør religion og livssyn, samt politikere som bærer religiøse plagg åpent, som turban, forteller Trond Enger, styreleder i STL og generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Religionsdialogen i Canada er på ingen måte fersk. Det finnes ulike initiativ som arbeider med likebehandling og rom for tro og livssyn i samfunnet. Noen av disse går så langt tilbake som 1950-tallet. Det startet da de første samarbeidene for åndelig og eksistensiell omsorg for innsatte i fengsler så dagens lys.

De mest sentrale organisasjonene i dag er Canadian Interfaith Conversations, Religions for Peace og Canadian Multifaith Federation. I løpet av turen fikk styret flere gode møter med disse og andre som arbeider innenfor vårt felt. Dessverre er ikke livssynshumanistene inkludert i noen av disse organisasjonene, slik de er i STL.

Livssynshumanisme øker i Canada

Til tross for at humanister teller over en million mennesker, og er i sterk vekst i Canada, er det liten grad av formell organisering blant kanadiske humanister.

–  Samtidig som det er mye å bli inspirert av fra et land med en såpass mangfoldig befolkning, ser vi også noen fallgruver som vi må tenke igjennom hvordan vi skal unngå her hjemme. For eksempel ble vi fortalt at det er liten aksept for å sette merkelapper på folk ut fra for eksempel religiøse kjennetegn, noe som er positivt. Likevel virker dette å ha ført til en blindhet for hva som kan bety mye for enkeltmennesker, sier Enger.

Den norske konsulen i Canada nevner at et mulig utslag av dette kan være at det mangler statistikk på sammenhengen mellom livssyn og levekår i Canada.

Samfunnbidrag fra tros- og livssynssamfunn

Canadas migrasjonspolitikk har bidratt til at flere religiøse grupper har kunnet vokse til sterke miljøer. Dette har muliggjort at flere bidrar aktivt til lokalsamfunnet. Eksempler på dette er Renish Church of Canada som gir praktisk hjelp og sosialtilbud til kinesiske og ukrainske innvandrere og flyktninger. Ontario Khalsa Darbar (sikh-samfunn) kan også nevnes. De har matutdeling i lokalmiljøet 365 dager i året. Utenfor gurdwaraen har de også en opparbeidet park for askespredning som er tilgjengelig for alle, uavhengig av religions- eller livssynstilhørighet.

–  Kanadierne har også en annen praksis som bør være til inspirasjon for et livssynsåpent Norge – Såkalte «floating holidays», eller flytende fridager. Arbeidstakere har et visst antall feriedager man kan ta ut ved behov, etter avtale med arbeidsgiver. Slik kan man få mulighet til å feire de høytider man ønsker. Dette er en ordning STL har tatt til orde for tidligere, sier generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys.

I Canada jobbes det fortsatt for at myndighetene for eksempel ikke legger valgdager til viktige religiøse høytider, og her gjøres det også fremskritt.

Inspirasjons-boost

Flere av de kanadiske vertene viste også interesse for STL-modellen, hvor ikke bare humanister er inkludert, men også sunni- go shiamuslimer og ahmadiyyaer sitter rundt samme bord. Og ikke minst hvordan vi har kommet tett på myndighetene og i ganske stor grad lyttes til i spørsmål som berører vår sektor.

–  Presidenten for den bosniske moskeen i Hamilton ba oss om «oppskriften på vår organisasjon». Det er gøy og en skikkelig «inspirasjons-boost» å få dele av noe som fungerer godt hos oss! Styremedlemmene var samstemte i at vi har all grunn til å være stolte av det vi i Norge har fått til sammen i STL, sier Enger