English
Av spesialrådgiver Anne Sender og generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys
I de ti bud, det moralske hjerte i Det gamle testamente, er første bud «Du skal ikke ha andre guder enn meg». Senere i tekstene står det at Gud beskriver seg selv som en sjalu gud som vil straffe dem som hater ham, men i tusen generasjoner elske dem som elsker ham og følger hans bud.
Sjalusi, hat og straff er nyttige ord når vi vil forstå økningen av både den voksende statsbaserte religionsdiskrimineringen og folkelig hat og undertrykking som finner sted i dag, skriver forskeren Jonathan Fox i sin nyeste bok Thou Shalt Have No Other Gods Before Me: Why Governments Discriminate against Religious Minorities.
Hverken undertrykkelsen av religioner eller bruken av religioner til undertrykkelse er nytt. Likevel står det verre til i 2020 enn i 1990, ifølge Fox. Ekstreme buddhistiske, hinduistiske, muslimske og kristne grupperinger har de siste årene angrepet hverandres tilhengere og gudshus.
Det som overrasker, er at bølgen av intoleranse nå treffer vidt og bredt i ulike typer samfunn.
Selv vestlige, liberale samfunn har sine utfordringer, eksempelvis gjennom favorisering av de tradisjonelt dominerende trossamfunnene i kombinasjon med lover og regler som særlig rammer minoritetene. Fox mener dataene tyder på at dette over tid vil hemme vår toleranse for hverandre.
Det finnes likevel lyspunkter. Norge er kanskje det fremste av dem.
Første januar 2021 trer den nye loven om tros- og livssynssamfunn i kraft. Fem hundre år med statskirke er over og Den norske kirke er nå ett av mange ulike tros- og livssynssamfunn i landet vårt.
Norge har dermed valgt å gå mot den internasjonale trenden ved å slå fast at Norge er et tros- og livssynsåpent samfunn, der det skal legges til rette for at borgerne skal kunne velge å tro eller ikke tro, uten at staten griper inn eller sanksjonerer tro og tanker den selv ikke liker.
Norge har funnet en modell for dialog og samarbeid som påviselig fungerer, hvor Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn spiller en sentral rolle. Det viser sin nytte i rolige tider, så vel som når konfliktnivået stiger.
Kan Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns modell eksporteres?
Internasjonale konflikter og spenninger berører også oss, og gitt at så mange av verdens konflikter har en religiøs komponent, vil gevinsten være formidabel om det lykkes å gjøre nettopp det. Vi oppfordrer bistandsorganisasjoner og den norske utenrikstjenesten om å bruke Samarbeidsrådets erfaringer i sitt arbeid. Vi står til disposisjon.
Innlegget ble først publisert i Aftenposten 7. september 2020
15. september 2020
