+47 405 20 344 [email protected]
English

Kan veksten fortsette til himmels?

15. august 2023

Nyheter

Kan veksten fortsette til himmels?

I går var nåværende miljøminister og syv av hans forgjengere, samlet i Håpets katedral for å snakke om håp. I dag var temaet ansvar, nærmere bestemt hva vi alle, inkludert religioner og livssyn, kan bidra med for å løse miljø- og klimakrisen. 

Dagens miljøpanel i vakre Håpets katedral var Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Gunaketo Kjønstad, styreleder og hovedlærer i Oslo buddhistsenter, Karoline Andaur, generalsekretær i WWF og Svein Tveitdal, tidligere assisterende direktør i FN Miljø.

Einar Tjelle, leder av Interreligiøst klimanettverk, var ordstyrer på arrangementet. Han innledet med å snakke om «kraften» i lokalet, Håpets katedral. Det kan saktens trenges i møte med klimagassutslipp, plastforsøpling og andre trusler mot vår «ene klode».

–Det er som om skaperverket skriker mot oss: «Nok er nok!»

Styreleder i Håpets katedral, Hege Fagermoen, fortalte kort om prosjektets opprinnelse. Solveig Egeland fikk idéen da hun vandret langs stranden i Østfold og ble nedstemt da hun så alt plastsøppelet. Hun fikk da en visjon om en katedral og delte denne med daværende biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, som ga sin støtte til realiseringen av prosjektet.

– Alt er bygd med håndkraft, gjennom femten tusen frivilligtimer. Det er det motsatte av forbruk!

Svein Tveitdal, gav de fremmøtte en riktig dyster statusrapport for klimaet og miljøet.

– Skyene på horisonten er utrolig mørke, slo Tveitdal fast.

Dersom dagens politikk blir videreført vil vi trolig passere tre graders temperaturstigning i slutten av dette århundret.

– Det er faktisk dødelig, sa Tveitdal, som forklarte at vi befinner oss i en menneskeskapt masseutryddelse av arter.

Karoline Andaur i WWF forklarte hvorfor hennes organisasjon er så opptatt av sammenhengen mellom natur og miljø.

– En intakt og robust natur er helt avgjørende for hvordan vi takler klimaendringene, var Andaurs budskap.

Ingrid Rosendorf Joys ble bedt om å forklare hva pavebrevet, Laudato si’, som skal ha spilt en rolle for å få på plass den viktige klimaavtalen i Paris i 2015, gikk ut på.

Joys forklarte at pavebrevet, som ble sendt ut til katolske menigheter i hele verden, tok for seg klimaendringene og satte dem inn i større kontekst. Pavebrevet slo fast at denne krisen angikk alle og, foruten klimakrisen, omfattet en sosioøkonomisk krise, en åndelig krise, en fordelingskrise og en flyktningkrise. Paven slo fast at dette var en helhetlig krise som måtte løses samlet. Paven brukte sterke ord, ifølge Joys, og påpekte at selv om krisen vil ramme alle, vil den ramme de fattigste først.

Gunaketo Kjønstad ble bedt om å forklare hva kampanjen med det underlige navnet: «Vi gjør ingenting for klimaet» går ut på?

Det er en kampanje, bygget på oppfordringen fra munken Thich Nhat Hanhs: «Ikke bare gjør noe, sitt der.» Når man sitter og mediterer, forklarte Kjønstad, forbruker man ikke, man skader ikke miljøet, men det handler om mer enn det. Man trener seg opp til å tenke på en måte som bryter med den forestillingen som preger samfunnet vårt om at vi er nødt til å henholdsvis produsere og konsumere.

Tveitdal avsluttet med å slå fast at det ikke nyttet å gjøre klimakampen om en til et spørsmål om personlig moral. Det må store grep til, hvorav det viktigste er å stoppe fossilindustrien. Religioner og trossamfunn er noen av de viktigste aktørene som kan gjøre noe med dette.

– Da må man faktisk stå opp og si noe om det, påpekte Tveitdal.

 

 

 

Flere i denne kategorien