English
Av Anne Sender
Det halvårlige møtet i Norsk forening for gravferdskultur ble avholdt i september der aktører fra hele feltet av aktører er med fra begravelsesbyråer, steinindustrien, Den norske kirke, STL, kommune, departement, LO m.fl. Koronatiden hadde synliggjort flere både gamle og nye problemstillinger.
Gravferd uten seremoni og uten kjent seremoni ser ut til å være en voksende trend. Dette kan være en konsekvens av koronapandemien og urner som ble «satt på vent» grunnet begrensninger på antall personer i seremoni. Færre seremonier kan også ses i sammenheng med generell samfunnsutvikling og tanker om at man ikke ønsker å belemre etterlatte praktisk og økonomisk.
Utfordringer knyttet til ulik kulturell og/eller religiøs bakgrunn, brutte relasjoner i familier, samt flere som ikke har tilhørigheter til noe trossamfunn, har skapt nye behov for både gravferd og -plasser. Kolumbarium, gravplasser ute i naturen, askespredning er nå tilgjengelig. Siste tilbud på gravferdsmarkedet er å sende asken til Nederland for å omgjøre asken til diamanter.
Kommunenes ansvar for å betjene alle borgere og tilby nøytrale seremonilokaler som er store nok, har vært en kampsak for både Human-Etisk Forbund og STL i mange år. Koronasituasjonen avdekket også for liten kapasitet og manglede oversikt over den nasjonale kremasjonskapasiteten. Utfordringen har sammenheng med at krematoriene mangler et nasjonalt styringsorgan. Mange gravplassforvaltninger har opplevd å havne på siden av kommunenes beredskapsarbeid. Det er også problematisk at lovverket ikke definerer hvor ansvaret for båreromskapasiteten ligger. Flere byråer hadde selv tatt ansvar og bygget egne kjølerom.
Erfaringene er at denne situasjonen ikke kan møte en ny pandemi på en tilfredsstillende måte.
Foto av Bärbel Miemietz.
9. oktober 2020
