English
Av Ingrid Rosendorf Joys
Kan forsøk på dialog i visse tilfeller virke mot sin hensikt – altså fremme polarisering og hat fremfor toleranse og gjensidig forståelse?
Drammen-politiker Yousuf Gilani, har tatt initiativ til et dialogmøte mellom seg selv og den antiislamske organisasjonen SIAN.
I seg selv er det prisverdig. Invitasjonen til dialog bør være åpen. Om man skal møte ytterliggående grupper til dialog er det imidlertid fallgruver man bør være seg bevisst, og det er aspekter ved dette arrangementet som fremstår som betenkelige.
Hvem representerer partene?
Det fremstår som noe uklart hvem Gilani snakker for i dette tilfellet. SIAN er en liten og marginal gruppe, men mener nok selv at de snakker for langt flere. Er det ønskelig å gi en slik påstand kredibilitet ved å behandle dem som om de faktisk er talerør for et betydelig antall tause, antiislamske nordmenn?
Rammene
Det er avgjort at det skal bli et åpent møte. Det vil si at publikum, og dermed også media, vil være tilstede.
Det fremstår som uklokt ut ifra vår erfaring. Selv når det gjelder parter som ikke har et like konfliktfylt utgangspunkt, er det god grunn til å ta seg tid til å lære hverandre bedre å kjenne før man opptrer sammen i offentlighetens flomlys.
I hvert fall om man mener alvor med å innlede en dialog. En debatt er en annen sak, men da bør forventningene til hva man kan oppnå av tilnærming mellom partene være beskjedne. Man kan da også stille spørsmål ved motivene.
Motivene
Hva ønsker partene å oppnå? En dialog behøver ikke nødvendigvis ha et konkret mål, i motsetning til en debatt. Gitt at partene er enige om at arrangementet skal være offentlig er det likevel naturlig å tenke seg at de har satt seg noen mål, men at disse ikke inkluderer å gradvis bygge seg en relasjon preget av tillit og evnen til å lytte til hverandre. I SIANs tilfelle faller det seg naturlig å tro at de vil bruke møtet til å fremme sin antiislamske agenda.
Premissene
Man kan vanskelig utforme én endelig oppskrift på dialog uavhengig av hvilke parter som møtes og hvilken kontekst dialogen finner sted i. Ikke desto mindre er det noen premisser som bør være til stede for at en dialog skal ha håp om å oppnå resultater. Blant annet en innstilling om at man skal være åpne og ærlige, og gå inn i dialogen uten en skjult agenda. At kritikk av den andre bør være konstruktiv. At samtalen må være dialogisk – det vil si at man må lytte så vel som å snakke. Og ideelt sett bør man være innstilt på å oppnå noe sammen, ikke kun hver for seg, gjennom dialogen.
Det er grunn til å tvile på at disse forutsetningene er på plass i dette tilfellet. Med publikum og presse tilstede er det mer sannsynlig at møtet i Drammen vil føye seg inn i en rekke av kyniske PR-stunt fra SIANs side, som inkluderer offentlig ødeleggelse av Koranen.
STL har snart et kvart århundres erfaring med dialogarbeid. Vi har få forhåpninger til at dette møtet vil oppnå annet enn å gi en marginal gruppe muligheten til å nå bredere ut med sine konspirasjonsteorier og fordommer.
Kronikken ble først publisert i Dagsavisen Fremtiden 25.8.2020.
Foto: Evelyn Pecori.
31. august 2020
