Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL
«Presten, rabbineren og imamen gikk inn i en bar.» Slik begynner mang en amerikansk vits.
Skulle vi avslutte vitsen på norsk vis, ville den kan hende blitt litt tørr. Den vil kunne lyde noe i denne retning:
«Så fant den kristne, jøden og muslimen sammen med buddhisten, hinduisten, sikhen livssynshumanisten, holisten, siste dagers hellige, ahmadiyyaen og bahaien. De diskuterte blant annet likeverdige tjenester til borgerne i sykehjem, plass på gravlunder, tilbud i utdanningssektoren, likestilling og mye mer. I et kvart århundre har de nå arbeidet møysommelig og respektfullt sammen om felles interesser og rimelige særinteresser.»
Dersom man setter likhetstegn mellom konflikt og spenning er nok det norske tros- og livssynslandskapet temmelig kjedelig. Heldigvis. Selv om Norge blir stadig mer mangfoldig samarbeider de vidt ulike tros- og livssynsretningene både godt og nært. Det er samhold i mangfoldet.
Sånn er det ikke overalt, og det var ikke skjebnebestemt at det skulle bli slik i Norge heller. Mye av grunnen til at det er så lite gnisninger på dette feltet her til lands er at en håndfull tros- og livssynsledere fant sammen, om enn ikke i en bar, for 25 år siden og stiftet Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).
Jubileer pleier ofte å brukes til å se tilbake på hva man har utrettet. STL har mye å vise til. Kanskje er det like viktig å benytte anledningen til å peke på alt som ikke har skjedd takket være samarbeidsrådet. Konflikter som er unngått fordi presten, rabbineren og alle de andre snakker sammen og løser utfordringer etter hvert som de oppstår, fremfor å la dem vokse og bli uhåndterlige.
Dette innlegget ble først publisert i Nettavisen den 25.5.2021. Foto krediteres Erlend Berge.