Tirsdag 23. juni la regjeringen ved Kjersti Toppe (Sp) frem sine forslag til endringer i trossamfunnsloven for Stortinget.
Forslagene som ble presentert var i hovedsak:
100 medlemmer som antallskrav: Antall medlemmer et trossamfunn må ha for å få tilskudd og vigselsrett heves til 100 medlemmer. Det er en dobling fra dagens 50, men fortsatt langt lavere enn 300 og 500, som også ble luftet i lovforslaget da det var ute til høring. Samfunn som er registrert med minst 100 medlemmer per 1. januar 2026, kan forbli registrert så lenge de har minst 75 medlemmer.
Aktivitetskrav for kjønnsrepresentasjon: Tros- og livssynssamfunn får ikke et absolutt kvoteringskrav på minst 40 % representasjon fra hvert kjønn i sine styrende organer, men må i stedet bekrefte og dokumentere at de jobber for mer kjønnsbalanse i sine styrer.
Demokratikrav: Regjeringens forslag om å kutte i tilskuddet til trossamfunn som «motarbeider den demokratiske styreformen» ble tatt ut av lovforslaget etter høringsrunden. I stedet foreslår regjeringen en rekke tiltak for å styrke veiledning og opplæring av tros- og livssynssamfunnene i blant annet kjønnslikestilling og ikke-diskriminering.
Dobbeltmedlemskap og tilskuddsberegning: Her fremkom det ikke noe nytt etter høringsrunden. Det skisseres ingen praktisk løsning for utfordringen med dobbeltmedlemskap og tap av tilskudd, og «om lag»-prinsippet beholdes og utvides noe i forhold til dagens lov.
STLs refleksjoner rundt lovforslaget
STLs primære fokus er likebehandlingsprinsippet, slik det er nedfelt i Grunnloven og i menneskerettighetene. Her er det fortsatt et stykke igjen å gå til vi oppnår full likebehandling.
Hovedstandpunktet til STL har vært å ikke røre denne loven nå. Ikke fordi loven har vært perfekt, men STL har tidligere uttalt at det er feil å endre en lov før den har fått tid til å virke, og blitt ordentlig evaluert.
Overordnet er inntrykket at Barne- og familiedepartementet i stor grad har lyttet til høringsinnspillene fra våre medlemmer og STL.
Dialogen med departementet har likevel hele tiden vært konstruktiv. STL har gitt, og vil fortsette å gi, våre innspill og tilbakemeldinger på vegne av våre medlemmer.
Tidligere samme dag som den nye trossamfunnsloven skulle offentliggjøres var derfor STL, sammen med flere paraplyorganisasjoner på feltet, invitert til et dialogmøte hos tros- og livsynsministeren. Dette ble en god anledning til å lufte våre tanker og stille spørsmål til forslagene.
– Vi opplever at våre høringsinnspill har blitt lyttet til og at vi er imøtekommet på flere punkter, og setter pris på dialogen. Vi mener det er klokt at det heller legges frem flere dialogtiltak istedenfor det såkalte «demokratikravet», som kunne gi strenge straffer basert på utydelige kriterier, sier konstituert generalsekretær, Niels Fredrik Skarre, etter møtet.
– Dette kravet kunne også leses som et uttrykk for mistillit til tros- og livssynsamfunn, legger han til.
– Vi er fortsatt bekymret for en uthuling av likebehandlingsprinsippet. Det foreslås blant annet et «om lag-prinsipp» for omregning av tilskudd. Det er «på lik linje»-prinsippet som må sikres først, ikke flere «omtrent»-prinsipper, fortsetter Skarre.
– STL mener også det var klokt av regjeringen å ikke innføre absolutte krav om representasjon av kjønn. Vi registrerer at dagens ordning gir gode resultater allerede, og mener at det nye aktivitetskravet også forplikter med tanke på dialog og veiledning fra statens side. Her tenker vi det er naturlig og klokt at STL tas med på råd i utformingen og anvendelsen av lovforslaget, sier Skarre
Skarre avslutter med at STL også kunne ha ønsket seg en større vilje til å løse utfordringene knyttet til dobbeltregistrering av medlemmer, som gjør at mange samfunn går glipp av rettmessig tilskudd hvert år.
Blandet respons fra STLs medlemmer
Responsen fra de ulike trossamfunnene har vært blandet. Noen har vært rimelig godt fornøyde, mens andre opplevde at de ikke hadde blitt lyttet til i særlig grad.
Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd sier til Vårt Land at de opplever at regjeringen har lyttet til deres høringsinnspillene deres. Om antallskravet sier de at de hele tiden har ønsket at kravet skal settes så lavt som mulig for å best mulig ivareta likebehandlingen, men er glade for at det ikke går høyere enn 100 medlemmer for å utløse tilskudd.
– Antallskravet vil muligens få konsekvenser for enkelte av våre medlemskirker, men med en virkedato fra første januar 2026 håper vi at de vil få tid til å innrette seg etter det nye kravet, sier Hermansen.
Human-etisk forbund mener at lovforslaget ikke bidrar til opprydding og likebehandling mellom medlemmer av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.
– Med disse forslagene blir Toppe stående igjen som den livssynsministeren som snur utviklingen i retning av mindre likebehandling, sier Lomsdalen oppgitt til Human.no
Den katolske kirke mener at de nye lovforslagene står i fare for å innskrenke kirkens selvbestemmelse. Og at det er noe som kan ramme flere trossamfunn: “I likhet med Den katolske kirke i Norge er også mange andre trossamfunn del av en større internasjonal organisasjon. Det gir klare føringer for nasjonal drift og styring.” skriver kirken på sine hjemmesider.