English
Innlegg til komitéhøring i familie- og kulturkomiteen vedrørende Dokument 8:164 S (2018-2019) Representantforslag om en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet:
Ærede komité.
Takk for anledningen til å adressere representantforslaget om en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet.
For det første: det er betimelig med en egen handlingsplan mot muslimfiendtlighet. I sommer fikk særlig Al-Noor-moskeen kjenne på konsekvensene av fiendtligheten.
Selve navnet handlingsplan mot islamofobi og muslimfientlighet er omdiskutert. Enkelte har sagt at islamofobi høres ut som en diagnose, mens andre mener at dette er det anvendte uttrykket internasjonalt. Vi er opptatt av at de muslimske miljøene selv må være med å definere navn på fenomenet. Samtidig er det selvsagt viktigst å diskutere innholdet i handlingsplanen. Våre lover skal beskytte mennesker. Fiendtlighet mot muslimer og diskriminering av muslimer skal bekjempes. Det er viktig at en handlingsplan mot muslimfiendtlighet, muslimhets og diskriminering ikke er et lokk på en sunn diskusjon om religion. Religionskritikk er både tillat og i mange tilfeller positivt. Muslimsk Dialognettverk – som er medlem i STL – er tydelig på det.
Noen ganger handler muslimfiendtlighet om rasisme, og har slett ingenting med personens religion å gjøre. Likevel ser vi at både i vårt samfunn og andre samfunn gjør en økende identitetspolitikk seg gjeldende. Den gir mennesker og grupper av mennesker en merkelapp basert på religion eller etnisitet, og overskygger de andre identitetene. Vi er opptatt av at folk skal kunne vurderes utfra hva de gjør/ikke gjør, og ikke utfra hvem de er eller det man antar at de er.
Diskriminering basert på religion er en trend vi ser globalt. Tros- og livssynsfriheten er under press over hele kloden, og stadig flere land holder seg med en foretrukket religion og diskriminerer minoritetene. Vi har valgt en annen vei i Norge og inkluderer majoritet og minoritet i å bygge storsamfunnet. Samtidig ser vi altså at grupper og individer utsettes for diskriminering. I arbeidsmarkedet er dette særlig tydelig. For å kunne møte dette, trenger vi forskning som sier noe om hva dette er og hvorfor det skjer.
Å jobbe mot diskriminering handler om kunnskap og holdninger. Og det handler om å se at diskrimineringen og hetsen kan gå på kryss og tvers, også mellom minoriteter. Kurset på Teologisk Fakultet for religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn og som har pågått i mer enn 10 år er et godt tiltak som både øker kunnskapen og bygger gode holdninger. Den nyopprettete interreligiøse masteren på Teologisk Fakultet om «ledelse, etikk og samtalepraksis» er også et godt redskap for å utruste religiøse ledere fra ulike religioner til kompetent deltakelse i samfunnet og til å være brobyggere fra eget trossamfunn til storsamfunnet.
Kunnskap om islam og andre religioner – slik de opptrer historisk, i politikken og i praksis i dag – må styrkes.
For mange er trossamfunnet en landingsplass når de kommer som ny til Norge. Mange er frivillige i sine trossamfunn og forskning viser at frivillighet i trossamfunn ikke følger de sosio-økonomiske skillene som annen frivillighet gjør. Det er positivt. Å kunne bruke denne frivilligheten mer systematisk slik at det kan gi studiepoeng til yrkesfagutdanning bør vurderes. Dette kan for eksempel gjøre inngangen til arbeidslivet enklere.
Økt muslimhets handler om et samfunn som blir dårligere. Det er ikke slik at vi skal bekjempe muslimhets utelukkende basert på at det er synd på muslimene. Vi skal rett og slett bekjempe denne hetsen og diskrimineringen fordi vårt samfunn svekkes av det. Det er flere minoriteter som opplever hets, og dette må adresseres i tur og orden.
Myndighetenes handlingsplan mot antisemittisme kan brukes som inspirasjon og for konkret lærdom. Samtidig er det viktig å være klar over at muslimfiendtlighet og antisemittisme er to ulike fenomener. For eksempel finnes det få jøder i Norge og de færreste har personlig kjennskap til en med jødisk bakgrunn. Muslimene på sin side er den største gruppen av ikke-kristne, og mange vil kjenne til muslimer i Norge og internasjonalt. Selvsagt er det også likheter i dette arbeidet. Like lite som det er jødenes ansvar å få på plass en handlingsplan mot antisemittisme er det muslimenes ansvar å få på plass en handlingsplan mot muslimfiendtlighet. At planen må utarbeides på bakgrunn av erfaringene muslimske miljø har gjort seg, er en selvfølge.
Til slutt: Det er kanskje ikke så overraskende at en dialogorganisasjon sier at dialogen må styrkes. Vi sier det likevel. Dialogen mellom tros- og livssynsamfunn og mellom minoritetene og storsamfunnet må styrkes, og det må avsettes ressurser slik at muslimske samfunn kan delta på adekvat nivå. Dette minsker graden av utenforskap, og det er samfunnsøkonomisk klokt. Mye står på spill hvis vi ikke får til denne dialogen.
Takk for oppmerksomheten.
Lenker:
6. november 2019
