English
STLs årskonferanse 2022 har et dramatisk bakteppe i form av den største landkrigen i Europa siden andre verdenskrig. Årets tema er religion og krig og har tittelen: Er det en myte at religioner forårsaker krig? Årets internasjonale hovedgjest, professor William Cavanaugh, var invitert for å belyse dette spørsmålet sammen med professor Vebjørn Horsfjord og professor Torkel Brekke. Sistnevnte kunne uheldigvis ikke komme på grunn av sykdom.
Professor Cavanaugh innledet med å rose Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL):
– Jeg setter stor pris på denne organisasjonen, STL, fordi den synes å gjøre mye av det jeg har tatt til orde for i mange år: Å sette religioner og livssyn på likefot og arbeide sammen.
Han satt også pris på at livssynssamfunn, «life stance communities» på engelsk, er inkludert i STL.
Cavanaugh gjorde det tidlig klart at han ikke ville renvaske religion fra sin skyld i vold og krigføring. Noen troende velger å gjøre det, eller velger å hevde at medtroende som bruker vold ikke er «ekte kristne» eller «ekte muslimer» etc. Det er feil. Man trenger bare å lytte til hva eksempelvis terrorister selv sier for å kunne konkludere med at de er religiøse. Religion er imidlertid ikke den fremste årsaken til vold, og religion er sjelden den eneste årsaken.
Er religiøse mer tilbøyelige til å bruke vold enn andre? Marxister, nasjonalister etc.? Nei, er Cavanaughs konklusjon. Det finnes det ikke noe grunnlag for å hevde det. Snarere tvert om. Ifølge noen anslag har marxismen krevd 110 millioner menneskeliv i det tjuende århundret. Og i USA, hvor både kristendom og nasjonalisme står sterkt, er det ytterst få som sier de vil ta liv i sin tros navn. Veldig mange flere amerikanere er villig til å drepe i nasjonens navn.
Én måte å løse dette «problemet» på for dem som ønsker å bevare det Cavanaugh omtaler som myten om religiøs voldelighet, er ved å simpelthen flytte alle sekulære bevegelser og idéstrømninger som bruker vold som et virkemiddel over i kategorien religion.
Et helt sentralt poeng i Cavanaughs foredrag var at kategorien religion i seg selv er nokså unyttig fordi det favner over for mye og fordi man går for langt i å skille religion ut fra kulturen og samfunnet for øvrig. Enda mer vanskelig blir det når man forsøker å benytte seg av denne i utgangspunktet trøblete kategorien religion for å forstå ulike tidsepoker og kulturer hvor et skille mellom det sekulære og det religiøse er fullstendig fremmed og utenkelig.
Vebjørn Horsfjord har studert patriark Kirlls taler og prekener. Patriarken har stilt seg bak Putins angrepskrig og bidrar til å legitimere den. Interessant nok benytter han seg ikke av de fortellingene i Bibelen som mange kanskje vil tenke seg ville egnet seg til å legitimere krig.
I stedet peker han på retten til selvforsvar, og fremholder Russlands særegne rolle i historien som sentrum i en ortodoks sivilisasjon. Denne forestillingen utgjør en sentral del av Putin-regimets ideologiske fundament.
Iselin Frydenlund tok professor Brekkes plass i paneldiskusjonen som fulgte etter innleggene. Hun påpekte at det var vanskelig for en religionshistoriker å være uenig med Cavanaugh i hans problematisering av religionsbegrepet da hennes fagtradisjon nettopp baserer seg på at religion er et kulturfenomen som må forstås i sammenheng med kulturen for øvrig.
Vanskelige vers
Del to av konferansen ble ledet av professor Iselin Frydenlund. Hun holdt fjorårets hovedforedrag om hvorvidt religioner bidrar til, eller forsøker å motvirke den autoritære vendingen verden gjennomgår i våre dager. Mindre enn tre måneder etter at hun holdt sitt foredrag gikk ett av verdens autoritære land, Russland, til angrep på Ukraina.
Frydenlund ble derfor invitert tilbake til årets årskonferanse for å reflektere over året som har gått. Det er uheldigvis ikke mye å glede seg over ettersom vendingen mot det autoritære ikke på noen måte er i ferd med å snu.
Iselin ledet også panelsamtalen mellom Annette Dreyer (Den norske kirke), Senaid Kobilica (Muslimsk Dialognettverk) og Michael Gritzman (Det mosaiske trossamfunn). De var på årskonferansen for å diskutere «vanskelige vers», i dette tilfellet utdrag fra sine egne hellige skrifter som har blitt brukt for å legitimere voldsbruk og/eller krigføring.
Annette Dreyer hadde valgt seg ut Johannes åpenbaring kapittel 21, som begynner så vakkert med å beskrive en ny himmel og en ny jord som skal komme, men som så følger opp med: «Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.»
Det er vanlig å stoppe før man kommer til den «vanskelige» delen, men ikke alle gjør det. Eksempelvis har noen kristne ledere i USA brukt denne delen av kapittelet til å forklare at naturkatastrofer er en straff for umoralsk oppførsel, at samfunnet har blitt mer tolerant ovenfor skeive, abort, eller at færre går i kirken.
Senaid Kobilica trakk frem det såkalte «sverdverset» fra Koranen, med sin oppfordring: «Drep dem hvorhen dere påtreffer dem.» Det blir også ofte lest uten de påfølgende forbeholdende, og tatt ut av sin historiske kontekst, som svar på aggresjon fra mekkanerne.
Michael Gritzman valgte å snakke om Femte Mosebok kapittel 13, hvor det fremgår at en by med frafalne avgudsdyrkere kan tilintetgjøres og befolkningen massakreres. Gritzman fortalte at en norsk statsråd på et tidspunkt tok til å orde for å fjerne dette fra Bibelen.
– Det er naturligvis ikke noen god idé. Skal man fjerne alt som er støtende fra hellige tekster blir det ikke mye igjen, sa Gritzman.
Gritzman forklarte at selv om dette stod i hans hellige bok, Toraen, var ikke dette hans narrativ. Han tenker ikke på å løpe omkring å drepe folk.
Trond Flaten (t.v.) sammen med styreleder i STL, Trond Enger.
Dialogprisen 2022
Årskonferansen ble avsluttet med noe langt hyggeligere enn vold og krig. STL deler ut Dialogprisen hvert andre år, til personer eller organisasjoner som yter bidrag til tros- og livssynsdialogen i Norge. Årets prisvinner er Ivar Flaten, har bidratt med brobygging mellom religioner og livssyn i en årrekke. Både lokalt, i Drammen, men også nasjonalt.
7. desember 2022
