Koran-brenning har gått fra å være et innenlandsproblem til å bli en sikkerhetspolitisk utfordring av internasjonal art. Et tyrkisk nyhetsbyrå sendte et knippe spørsmål om hva STLs holdning til fenomenet er. Her kan du lese svarene fra generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys.
Under finner du spørsmål stilt av Anadolu Agency, et tyrkisk nyhetsbyrå, i forbindelse med Koran-brenning i Norge og Sverige, så vel som svar fra STLs generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys. Både spørsmål og svar er oversatt fra engelsk.
Spørsmål: Hva viser disse nylige hendelsene i Sverige og Danmark oss om religiøst forankrede hatforbrytelser? Hvordan og hvorfor er disse landene (også Norge) tolerante overfor disse hatforbrytelsene?
Svar: Vi ville selvsagt foretrukket at folk ikke brant hellige bøker offentlig, men ytringsfriheten gjelder alle. Grunnen til at skandinaviske land ikke forbyr slike provokasjoner er at ytringsfriheten anses som helt avgjørende for et demokratisk samfunn. Den beste måten å svare på slike provokasjoner er å ikke bli provosert. Det er noen ganger lettere sagt enn gjort, spesielt når provokatørene dukker opp i ditt eget nabolag, eller utenfor din lokale moske.
Jeg vil også legge til at disse offentlige spetaklene, utført av små grupper av agitatorer, bare er provokasjoner som ikke på noen måte bidrar konstruktivt til debatten om religiøse spørsmål. De utføres med det formål å splitte oss, men det er ikke lett å oppnå siden tiår med interreligiøs dialog har gjort samarbeids- og tillitsbåndene mellom ulike religioner og livssynssamfunn i Norge svært robuste.
Spørsmål: Norge tillot ikke et angrep på Koranen i dag. Hvordan vurderer du denne situasjonen?
Svar: Politiet har uttalt at grunnen til at de ikke tillot brenning av Koranen har å gjøre med mangel på tilstrekkelige politiressurser som trengs for å garantere publikums sikkerhet.
Det har vært en pågående diskusjon om det er riktig å bruke en så stor mengde kostbare politiressurser på å beskytte en liten gruppe agitatorer fra å bli skadet av motdemonstranter. En løsning som diskuteres er å la dem utføre sine provokasjoner på mer skjermede steder. Jeg tror det er liten sjanse for at slike provokasjoner noen gang vil bli forbudt, og det er grunner til at vi bør være forsiktige med å ønske at de skal bli forbudt.
Spørsmål: Føler Norge et dilemma mellom antisemittisme/islamofobi og borgernes fred, velstand og kanskje frihet?
Svar: Det er mange måter å motvirke antijødiske og antimuslimske holdninger, og både norske myndigheter og flere ikke-statlige organisasjoner, inkludert STL, gjør mye for å oppnå dette. For det første er det viktig at tros- og livssynssamfunn står sammen og bruker vår egen ytringsfrihet for å motvirke fordommer. Det er ved å bruke våre friheter til å kritisere og fordømme de som ønsker å splitte oss, at vi sørger for at Norge forblir et fritt, velstående og fredelig land. Hvis ytringsfriheten til de som fornærmer oss blir tatt bort, kan våre egne friheter bli tatt fra oss på et tidspunkt i fremtiden. Det er noe vi aldri ønsker å bidra til.
Spørsmål: Hvordan er situasjonen for muslimer, jøder osv. i Norge? Føler de seg trygge, frie og fredelige?
Svar: Norge er et fredelig land og muslimer, jøder, hinduer, buddhister, bahaier, kristne, humanister og sikher har det veldig bra. Alle trossamfunn mottar lik økonomisk støtte fra regjeringen og hjelper til gjengjeld myndighetene når det er nødvendig, for eksempel under pandemien, da de sørget for at viktig informasjon ble gitt videre til minoriteter på deres respektive førstespråk, av deres egne religiøse ledere. Vi nyter alle godt av å leve i et land der menneskerettighetene respekteres, som religions- og livssynsfrihet og ytringsfrihet. I 2021 ble det innført en ny lov som har som mål å sikre at alle borgere kan utøve sin religion fra fødsel til grav. Norske borgeres religiøse krav og behov skal anerkjennes og imøtekommes i helsesektoren, utdanningssektoren, mens de tjenestegjør i de væpnede styrkene, mens de er fengslet og til og med i døden, med hensyn til begravelser. Det er, og vil sannsynligvis alltid være, mye mer å gjøre for å sikre likebehandling av medlemmer av alle tros- og livssynssamfunn i alle livsfaser, men det gjøres mer i Norge for å oppnå dette enn i kanskje noe annet land.
Spørsmål: Hvordan redder ytringsfriheten trossamfunn? Er loven nok for deres sikkerhet?
Svar: De femten tros- og livssynsorganisasjonene i STL, som har rundt 80 % av den norske befolkningen som medlemmer, er godt klar over hvor viktig ytringsfrihet er for minoriteter. Fjorten av våre femten medlemsorganisasjoner representerer minoriteter. Og vi følger også situasjonen til tros- og livssynsminoriteter i land der ytringsfriheten er begrenset. I slike land er det minoritetene, og ofte de religiøse minoritetene spesielt, som lider mest under mangelen på beskyttelse av denne menneskerettigheten. Og det kan ikke være religionsfrihet uten ytringsfrihet. Disse menneskerettighetene henger tett sammen, og den ene kan ikke eksistere uten den andre.
I STL er vi interessert i å beskytte våre medlemmers rett til å uttrykke seg fritt og åpent vise sin tro og religiøse praksis i samfunnet vårt. Støtende tale og handlinger, som brenning av Koranen, bekymrer oss, og vi reagerer på slike provokasjoner ved å bruke alle verktøyene i den demokratiske verktøykassen for å motvirke dem, men å forby støtende uttrykk er kanskje ikke i minoritetenes egen interesse. Vi erkjenner imidlertid at det er veldig smertefullt for troende å vite, eller kanskje til og med å selv bevitne, at en hellig bok blir brent som en provokasjon.
Spørsmål: Hva kan gjøres for den muslimsk-jødiske dialogen i Norge?
Svar: Den muslimsk-jødiske dialogen i Norge går riktig bra. Muslimer og jøder sitter sammen som likeverdige i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL). I tillegg er det en pågående bilateral dialog mellom muslimer og jøder, både mellom deres ledere og deres ungdommer. Jøder og muslimer støtter hverandre hvis en av dem blir angrepet. Hundrevis av muslimske ungdommer laget en fredssirkel rundt synagogen i Oslo etter et islamistisk angrep i 2015. Og jødene, så vel som alle de andre tros- og livssynssamfunnene i STL, viste sin støtte og solidaritet ved å samles utenfor moskeene etter høyreekstremistiske angrep i Christchurch (NZ) og deretter Bærum, Norge, i 2019.
Spørsmål: Hva er forholdet mellom Norges ytringsfrihet og hatkriminalitet som er religiøst forankret?
Svar: Hva er mest egnet til å forsterke antireligiøse holdninger– å forby kritikk av religiøse minoriteter, eller å la den komme til uttrykk i offentligheten? Dette er ikke et retorisk spørsmål, det er uenighet om dette spørsmålet. Vi håper og tror imidlertid at å motarbeide antireligiøse argumenter med bedre argumenter og fakta ikke bare kan endre meningene til de som har negative følelser om religioner i en positiv retning, men også gjøre allmennheten mer opplyst og bedre informert underveis i prosessen.
Trossamfunn er svært viktige og gjør mye bra, ikke bare for sine egne medlemmer, men også for lokalsamfunnet generelt. Vi mener derfor at trossamfunnene bør tas på alvor og ha en plass ved bordet når beslutninger som berører dem og deres medlemmer tas. Slik er det for tiden i Norge. Å kreve begrensning av en menneskerettighet, som ytringsfriheten, kan ha en negativ effekt på trossamfunnenes rolle og status i det bredere samfunnsrommet.