Unge er mest positive til tros- og livssynssamfunn

En spørreundersøkelse viser at færre mener tros- og livssynssamfunn bidrar til positive verdier i samfunnet, men yngre mennesker er mer positive.

I en undersøkelse utført av Kantar på vegne av Human-Etisk Forbund, fremgår det at flere er skeptiske til tros- og livssynssamfunns bidrag til samfunnets verdier.

På spørsmålet: «Mener du de forskjellige tros- og livssynssamfunn vi har i Norge bidrar til positive verdier for det norske samfunn?», svarte 52 % «ja» i 2016. I undersøkelsen fra 2020 har denne andelen falt til 49 %.

30 % av respondentene svarte «nei». 21 % svarte «vet ikke».

Yngre mennesker er derimot mer positive. I gruppen under 45 år svarer 52 % av respondentene «ja».

Vi har en jobb å gjøre

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, mener at tros- og livssynssamfunnene selv må ta tak i dette.

– Ut ifra denne undersøkelsen er det åpenbart at vi har et arbeid å gjøre med hensyn til å formidle de bidragene norske tros- og livssynssamfunn yter til befolkningen. Først og fremst for medlemmene, naturligvis, men også for samfunnet for øvrig. Ellers er det oppløftende å se at ungdommen er mest positive. Det lover godt for det livssynåpne samfunnet i fremtiden.

Også Senaid Kobilica, fra Muslimsk Dialognettverk, mener det er oppløftende å se at ungdommen er positive.

– Ungdommen er jo fremtiden, så det er godt å se at de er positive.

Ifølge Kobilica må norske tros- og livssynssamfunn fortsette å ta godt vare på sine medlemmer, så vel som å være konstruktive og verdifulle bidragsytere til samfunnet forøvrig, så kan man håpe at det gjenspeiles i befolkningens holdninger i fremtidige undersøkelser.

Trond Enger er generalsekretær i Human-Etisk Forbund, som står bak undersøkelsen. Til Aftenposten sier han at det er hans oppfatning at den positive holdningen blant de unge skyldes større «mangfoldskompetanse»:

– Min forståelse er at unge er mer åpne for at dette feltet skal ha et mangfold. I Osloundersøkelsen så vi for eksempel at de unge er mer positive til å tilrettelegge for bønn, eller det å bære religiøse symboler, enn eldre.