Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL. Publisert på ABC Nyheter 11. februar 2023.
Dersom du følger med på amerikansk basketball eller amerikansk fotball får du i disse dager se reklamefilmer om Jesus i pausene. TV-reklamene er del av «He Gets Us»-kampanjen, som til sammen koster rundt en milliard kroner. Kampanjens høydepunkt blir et par Jesus-reklamer som vil dukke opp på skjermen under Super Bowl, i selskap med blant annet øl-, brennevin- og popcorn-reklamer. Svært mange nordmenn, kristne inkludert, vil nok synes dette er underlig, kanskje også upassende.
Livssynsreklame, og politisk reklame, er forbudt på norsk TV. Ytringsfrihetskommisjonen, som nettopp har avsluttet en høring, anbefaler å fjerne dette forbudet. Forslag om å tillate politisk reklame er grundig debattert gjennom flere år. Spørsmålet om å tillate livssynsreklame på TV har knapt blitt viet oppmerksomhet.
Da Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) skulle kommentere Ytringsfrihetskommisjonens utredning på en høring i januar måtte vi derfor svare som sant var at denne problemstillingen var ny for oss og vi har verken fått diskutert dette eller vurdert konsekvensene.
En av grunnene til at dette ikke har vært diskutert blant tros- og livssynssamfunnene i STL er nok at etterspørselen er ganske lunken. Det er ikke kultur for livssynsreklame på TV i Norge, og det synes ikke å være noen stor etterspørsel etter denne typen annonsering. Det kan naturligvis endre seg i etterkant av en lovendring. Om det vil være en god ting er derimot et åpent spørsmål.
Hvem vil eventuelt benytte seg av denne nye muligheten, og hvordan vil de gjøre det? Vil det være mulig å se for seg at norske tros- og livssynssamfunn gjør bruk av TV-reklame for å «misjonere»? Mange av STLs medlemmer driver ikke med aktiv medlemsrekruttering og for dem vil dette være uinteressant.
Videre er det et spørsmål om hvem som har råd til slik reklame? TV-reklame er kostbart sammenlignet med andre former for annonsering. Av trossamfunn vil det derfor være de aller største, eller de som har potensielle bidragsytere i utlandet, som vil kunne betale for dette. Det finnes også andre typer organisasjoner med en religiøs profil som har adskillig større midler til sin disposisjon enn tros- og livssynssamfunn. Trolig vil det være mer aktuelt for dem å kjøpe TV-annonser for konkrete produkter, tjenester eller arrangementer.
Hvordan vil livssynsreklame bli tatt imot av folket? Nordmenn er lite glad i reklame generelt og TV-reklame har høy såkalt irritasjonsgrad. Ifølge selskapet Mindshare, som utfører årlige målinger, irriterer 49 prosent av norske fjernsynsseere seg ofte eller alltid over reklame på TV. Kanskje vil en enda større andel av seerne ergre seg over reklame av en type de ikke er vant til å se, og som mange kanskje tenker ikke har noe på TV å gjøre?
Er tros- og livssynssamfunnene tjent med at norske TV-tittere sitter i sofaen og irriterer seg over livssynsreklame mellom sine favorittprogrammer? Er det tenkelig at en irriterende reklame fra ett trossamfunn kan påvirke omdømmet til religioner og livssyn i sin alminnelighet? Kan det å bli utsatt for invaderende livssynsreklame i sin egen stue føre til at nordmenn blir mindre tolerante ovenfor synlige uttrykk for tro og praksis i det offentlige rom?
Det livssynsåpne samfunnet innebærer at folk skal tåle å bli eksponert for synlige uttrykk for religioner og livssyn. Hvorfor skal TV-skjermen være noe unntak?
Dersom tros- og livssynssamfunn skulle velge å benytte seg av muligheten til å spre sitt budskap gjennom TV-annonsering, er det ikke også en fare for at seerne vil stille seg spørsmål om dette er en riktig økonomisk prioritering?
Riktignok vil en norsk livssynsreklamekampanje neppe komme opp i et milliardbeløp, som i det amerikanske eksempelet ovenfor, men til gjengjeld er folk flest klar over at norske tros- og livssynssamfunn mottar tilskudd. Dette er midler som skal gå til driften av samfunnene, og for et publikum som er ikke er vant til å se livssynsreklame, kan det muligens oppfattes som et misbruk av disse midlene.
Vi vet ikke nok om mulige negative konsekvenser av en opphevelse av forbudet mot livssynsreklame. Vi vet for så vidt ikke nok om de positive konsekvensene heller.
Det kan kanskje fremstå som underlig at jeg ytrer skepsis til heving av dette forbudet. STL har ikke for vane å gi sin støtte til forbud. Selv ikke mot religionskritikk eller blasfemi, kanskje til manges overraskelse. Og vi arbeider målrettet for å realisere det livssynsåpne samfunnet, som blant annet innebærer at folk skal tåle å bli eksponert for synlige uttrykk for religioner og livssyn. Hvorfor skal TV-skjermen være noe unntak?
Forskjellen er at det i dette tilfellet ikke er et spørsmål om hvorvidt det er riktig å innføre et forbud. Det handler om hvorvidt man er tjent med å fjerne et forbud som alt er på plass, og som alle tilsynelatende lever utmerket godt med.
«Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får», lyder et kjent norsk ordtak. Vi kan ikke med sikkerhet vite hvilke følger, om noen, det vil få å slippe livssynsreklame løs på TV-skjermen. Det fremstår imidlertid som fornuftig å diskutere dette adskillig grundigere enn vi hittil har gjort. Helst før forbudet blir opphevet, fremfor etter at vi har fått «amerikanske tilstander» på norske fjernsynsskjermer.
Forsidebilde: Hanne Marie Solbø