English
Av Birgit van der Lans, opprinnelig publisert i Avisa Oslo 29. mars 2026
Konklusjonen til Gravplassetaten var klar de kartla behovet for livssynsåpne seremonilokaler i 2024.
Oslo trenger større lokaler for en mangfoldig befolkning. Behovet er stort og prekært for hver familie som ikke får tatt farvel slik de selv ønsker.
Seremonileder Linda Rønold skriver at en familie trenger plass til 400 personer, men finner ikke et egnet livssynsåpent lokale – et verdig rom som kan brukes av alle og tilpasses ulike behov.
Historien er ikke unik. Vi representerer 40 tros- og livssynssamfunn og har lenge pekt på behovet. Derfor var det gledelig da et enstemmig bystyre vedtok livssynsstrategien «Den livssynsåpne byen» i november 2024.
Den sier at: «Samfunnet finansierer kirkebygg som kan brukes til religiøse seremonier. Det er utfordrende for innbyggere å finne tilsvarende lokaler til for eksempel bryllup og begravelser som er livssynsåpne.»
Når unge eller yrkesaktive mennesker dør, blir dagens lokaler for små. Vi kjenner til tilfeller der pårørende har ønsket en seremoni i et livssynsåpent rom, men har måttet velge løsninger som egentlig ikke føltes riktige for dem.
Det er de avdødes ønsker og de etterlattes valg som står sentralt i det offentliges ansvar for verdig gravferd. Innbyggerne skal få ta et verdig farvel, i tråd med egne behov. Dersom pårørende skal kunne velge for eksempel en buddhistisk, hinduistisk, frikirkelig, bahá’i-, sikh-, humanistisk eller livssynsåpen seremoni, må lokaler være tilgjengelige.
Sist Oslo fikk et nytt seremonirom, var da Alfaset kapell åpnet i 1972. Det er fortsatt byens største, med plass til 220 personer.
På 1970-tallet sto rundt 10 prosent av befolkningen utenfor statskirken. I dag er rundt 30 prosent av byens innbyggere medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke, og omtrent like mange står uten medlemskap.
Byen har blitt mer mangfoldig, men tilbudet har ikke fulgt etter. Familier presses dermed til kompromisser eller til dyre, private løsninger.
Allerede før strategien «Den livssynsåpne byen» ble vedtatt, ga Høyre-Venstre-byrådet Gravplassetaten i oppdrag å kartlegge behovet. Etaten bekreftet at behovet er stort, og anbefalte videre arbeid for å sørge for større, livssynsåpne seremonirom. Og der står saken.
Kommunene har ansvar for velferdstjenester for innbyggerne, også ved livets slutt. Vi oppfordrer byrådet, med fersk kulturbyråd Mehmet Kaan Inan i spissen, til å følge opp arbeidet som allerede er startet.
Bilde: Eidanger seremonirom i Porsgrunn. Ario AS/Julie Hilmersen
5. april 2026
