English
Og hva legger vi egentlig i begrepet «integrering»?
Til STL fredagsforum 29. mai hadde vi invitert Stephen Trotter som gjennom sitt doktorgradsarbeid har analysert begrepsapparatet tilknyttet integreringsprosesser. Her identifiserte han tre ulike begreper som danner et spektrum av betydninger som ligger i ordet ‘integrering’. Disse kommer til syne på ulike måter når vi ser på religionens plass i samfunnet.
Stephen spurte: kan man ha en god debatt om integrering når det fins nesten like mange definisjoner som det finnes meninger om hva integrering er? Og hvordan forstår vi religionens rolle i integreringsprosesser?
Han innledet med å stille spørsmålet «hvem skal integreres i hva og hvordan?» En oversikt over nasjonalitetsmangfoldet i innvandring til Norge fra 1970 frem til i dag viste at helt frem til 2009 kom innvandrere flest fra Danmark, Sverige, Storbritannia og USA. Fra 2007 begynte det å komme flere innvandrere fra EU-området, og de siste årene også fra store deler av verden. Med disse endringene fulgte også endringer i lovverk og reguleringer, det ble skilt mellom mennesker fra Norden, fra /utenfor EØS og mennesker med flyktningstatus. Religiøs tilhørighet og synlighet knyttet til integrering har også blitt en viktigere faktor for mange.
Integreringsdebattens tre sentrale diskurser
RED (Redistributive Discourse of Exclusion): En diskurs som ser og vektlegger redistribusjon, eller omfordeling, av makt og ressurser gjennom å anerkjenne økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle ulikheter som hovedårsak for manglende integrering. Identitetsmangfoldet verdsettes og likestilles, samfunnet konstitueres holistisk gjennom en kontinuerlig og kollektiv prosess som tar hensyn til nevnte faktorer.
SID (Social Integrationist Discourse): Denne diskursen betrakter samfunnet som fragmentert og funksjonelt. Den nedprioriterer individuell identitet og skjuler ulikheter. Sosial integrering handler primært om å få seg jobb og lære seg norsk.
MUD (Moral Underclass Discourse): Skiller mellom «de norske» og «de andre», som betraktes som en moralsk underklasse. Denne diskursen vektlegger uønskede karakteristikker med fokus på marginalisert atferd, og ser ensartede grupper fremfor ulike individer. Ulikheter i samfunnet ignoreres og velferdsordninger ses som noe som skaper avhengighet. Identitet betraktes som noe eksklusivt og forherdet, man blir aldri «norsk nok».
Samfunnets innstilling til religion knyttet til diskursene
Med utgangspunkt i de tre diskursene, viste Trotter hvordan disse forholdt seg til dogme, praksis og religiøsitet på et samfunnsnivå, som henholdsvis åpen, nøytral og lukket.
Omfordeling: Samfunnet har en åpen innstilling. Den er fleksibel og tilpasningsdyktig også på lokalt nivå, og har en åpenhet for dialogarbeid. Religiøs praksis tillates i det offentlige rom, og individers ulike tilhørighet til tro eller livssyn likestilles.
Sosial integrering: Samfunnet har en nøytral innstilling. Diskursen har et statisk og pragmatisk forhold til dogmer, ønsker til en viss grad å regulere religiøs praksis i det offentlige rom Hensyn til religiøsitet handler primært om i hvilken grad det påvirker arbeid og utdanning, som for eksempel faste under ramadan.
Moralsk underklasse: Samfunnet har en lukket innstilling, med en statisk og konfliktorientert holdning til religion. Det fins en motstand mot synlighet i det offentlige rom, som for eksempel et ønske om forbud mot minareter. Også synlig religiøsitet på individnivå motarbeides, med et ønske om å forby bruk av hijab, kors og lignende.
Takk til Stephen for et nyttig og lærerikt innlegg på siste STL fredagsforum før sommeren. Vi ser frem til å presentere programmet for høsten etter ferien, og gleder oss til å invitere til nye lokaler på Oslo Hospital i Gamlebyen.
15. juni 2026
