English
Kai Westergaard | STL
De understreker selv at deres gravferdspraksis er lik den andre muslimer har, noe den sett utenfra på mange områder er. Det henvises derfor til kapittelet om muslimers gravferd.
Oppfatninger om gravferd
Kort oppsummert ønsker ahmadiyya-muslimer rask begravelse, retningsbestemt grav, hjelp via egen moske, rituell vask, svøp og kistenedlegging, mulighet for syning, begravelsesbønn og jordbegravelse. Noen tema er det likevel verd å fremheve som særegne, særlig fordi medlemmer av trossamfunnet Ahmadiyya Muslim Jama’at ikke anerkjennes som muslimer av andre muslimer.
Symbol
Mange bruker nøytrale symboler. Trossamfunnets eget symbol er en hvit minaret, men dette symbolet brukes ikke i gravferder.
Retningsbestemte graver og egne felt
Ahmadiyya-muslimer ønsker, i likhet med andre muslimer, å gravlegge sine døde, også sine (sped)barn, i retningsbestemte graver, det vil si med kistens langside i retning Mekka.
Det kan likevel være svært problematisk å holde gravferd på et felles muslimsk gravfelt. Internasjonalt har det vært flere alvorlige tilfeller av gravskjending og til og med likskjending ved ahmadi-graver. På grunn av et opplevd trusselnivå og for å unngå konflikter ønsker derfor ahmadiyya-muslimer å gravlegges på egne, adskilte felt. I Norge per 2026 er det ett slikt felt som ligger i Oslo. Trossamfunnet ønsker at flere felt kan opprettes, eksempelvis i Kristiansand og Stavanger, hvor det også bor flere ahmadiyya-muslimer
Som for andre muslimer blir gravplassen sett på som et sted hvor alle døde nyter godt av forbønner bedt ved gravene. Å ha et eget felt øker sjansen for slike bønner, og større muligheter for at en grav raskt blir klar, fordi gravplassansatte er kjent med ønsket om rask begravelse.
Et gravfelt med to seksjoner
Et ahmadi-gravfelt er ofte delt i to seksjoner. Den ene seksjonen kalles «wasiyyat» (testament-seksjonen). Å gravlegges der er et privilegium. Dem det gjelder har strevet etter å leve et rettskaffent liv og ofret tid og ressurser for utbredelse av islam via Ahmadiyya Muslim Jama’at. De har også, hvis de har midler, testamentert 10-30 % av sin formue til trossamfunnet. Menigheten understreker at selv om noen har testamentert gaver, har de ikke «kjøpt» gravplassen.
Ved gravferd må det gis beskjed til gravplassmyndighetene om i hvilken seksjon det skal graves ut en ny grav.
Systemet med wasiyyat-gravplasser er teologisk begrunnet gjennom et direktiv fra Ahmadiyyas grunnlegger i publikasjonen Al-Wasiyyat fra 1905: «(…) make this piece of land fit for the graves of those in my Jamaat who are pure of heart and who have in reality become Yours …” Den første wasiyyat-gravplassen ligger i India, men i dag opprettes slike grav-seksjoner overalt hvor trossamfunnet har menigheter.
Grav i dobbelt høyde/type grav
Trossamfunnet aksepterer graver i dobbel høyde, så sant jordforholdene tillater det. Detsom er viktig for dem er ikke typen grav, men at graven ikke slettes, noe de har felles med andre muslimer.
Kisteforsendelse
Skjer sjelden i dag.
Tidspunkt for gravferd
Som andre muslimer ønsker trossamfunnets medlemmer gravferd så raskt som mulig. I enkelte tilfeller kan begravelsen måtte utsettes litt, eksempelvis for å klargjøre en wasiyyat-prosess. Alle klokkeslett/ukedager (også lørdag) er akseptable, så lenge gravferden skjer på dagtid. For noen er fredag før middagsbønnen (ca. kl. 13/14) en ønsket tid. Da samles alle til fellesbønn i moskeen etter gravleggingen.
Seremonilokale
Kisten tas ikke inn i egen moske, men det kan settes opp et telt utenfor moskeen for begravelsesbønn (janaza). Denne bønnen kan også bes på gravplassen ved graven. Værforhold og årstid kan gjøre at noen ønsker å be inne i et kapell. I tråd med ahmadiyya-muslimers generelle pragmatiske innstilling kan alle typer kapell benyttes.
Minnesamling
Hvis det er tid for bønn etter begravelsen, reiser alle som vil og kan til moskeen. Det er ikke vanlig med en minnesamling rett etter gravferden.
Organdonasjon og obduksjon
Trossamfunnets øverste leder har oppfordret til organdonasjon. Om obduksjon, se kapittelet om muslimers gravferd.