English
Oppfatninger om gravferd
Hensikten med gravferden blir av Human-Etisk Forbund (HEF) omtalt som «å skape en verdig og høytidelig markering av det livet som er levd», og «å gi etterlatte en mulighet til å minnes og sette pris på det avdøde har etterlatt seg». Gravferden blir på denne måten en avskjed og en siste ære vist dem som ikke lenger er. De levendes behov står sentralt. Samtidig skal gravferden speile avdødes personlighet og individualitet.
En gravferd arrangert av HEF er ikke livssynsåpen, men skal vise felles humanistiske verdier, som enkeltmenneskets verdighet. Dette gjøres ved seremoniledelse og minnetale av en representant fra HEF, bruk av humanistsymbolet og, hvis mulig, bruk av et livssynsnøytralt seremonirom. En humanistisk gravferd skjer vanligvis helt uten religiøse innslag. I dag kan imidlertid noen pårørende ønske humanistisk gravferd og samtidig ville inkludere tekst/musikk som de ikke forbinder med religion, men heller med en felles kulturarv. Avgjørelser om hva som er egnet tas av pårørende og seremonileder i fellesskap. Humanistiske gravferder er med andre ord i endring, i takt med endringer i samfunnet.
Human-Etisk Forbund organiserer gravferd for alle som ønsker en humanistisk seremoni. Det er ikke nødvendig å være medlem av HEF.
Kistebegravelse eller kremasjon
Begge deler er vanlig. Alle typer graver kan benyttes, fra navnet kistegrav til anonym minnelund. HEF arbeider ikke for egne gravfelt og er ikke imot å bruke vigslede fellesfelt. HEF arbeider politisk for at forvaltningsansvaret for gravplasser skal være offentlig/kommunalt, og ikke ligge under Kirkelige Fellesråd, det vil si under Den norske kirke.
Symbol
«Happy human»; det internasjonale humanistsymbolet. Bruk av kors og andre religiøse symbol oppleves som uverdige og unødvendige.
Tidspunkt for gravferd
Dagens system, med gravferd i løpet av ca. to uker er tilfredsstillende. HEF er åpen for gravferd på lørdager.
Seremonilokale
Flere ønsker et livssynsåpent seremonirom. Rommet i seg selv ses på som en del av seremonien. Det er derfor en viktig sak for HEF at livssynsåpne seremonirom uten fast religiøs utsmykning blir tilgjengelige for alle, også for store gravfølger. Gravkapell, kultur- og forsamlingshus kan ofte brukes. Hvis det er mulig, er det best å fjerne eller dekke over religiøs utsmykning. Der det er hensiktsmessig kan humanist-symbolet plasseres ved talepulten. Med ett unntak (Tønsberg) har HEF ikke egne egnede seremonilokaler til gravferd. Unntaksvis kan HEF bruke kirker til humanistisk gravferd når det ikke finnes noe annet alternativ. Utsmykninger dekkes da ikke til.
Seremonileder
Tidligere kalt gravtaler. Disse blir kvalitetssikret av HEF, som driver kurs i seremoniledelse. HEF ønsker at det skal være klart at taleren er tilknyttet dem, og dette oppgis derfor i det trykte programheftet. Humanistsymbolet kan også benyttes. HEF har ca. 120 seremoniledere for gravferd, bosatt over hele landet. Kontakt formidles via HEFs nettside. Organisasjonen prioriterer gravferd og bruker normalt kun ett døgn på å skaffe en seremonileder. Seremonileder planlegger gravferden sammen med pårørende (og gravferdsbyrået). Han/hun snakker med pårørende om avdøde, sorgen og livet som skal minnes. Dette skjer ofte ved et hjemmebesøk. Seremonileder trenger vanligvis noen døgn på å forberede en minnetale til gravferden.
Vask, stell, kistenedlegging
Utføres ofte av profesjonelle i gravferdsbyrået. Pårørende kan delta.
Syning/samling rundt kisten
Ikke uvanlig. HEF er sjelden involvert.
Gravferdsseremonien
Varer vanligvis 30 til 60 minutter, eventuelt lenger. Enkelte setter frem et bilde eller en personlig gjenstand ved kisten. Seremonien gis et personlig preg og har ingen fast struktur. Pårørende bestemmer innhold og form selv, som regel med veiledning fra seremonileder.
Mange forholder seg til avdødes uttrykte ønsker eller søker å speile avdødes personlighet. Seremonien følger ofte allmenn norsk gravferdsskikk, med vekt på verdighet og høytidelighet.
Seremonien har en klar begynnelse og slutt. Ofte brukes klokkeringing som start og avslutting (hvis mulig og ønsket). Mulige innslag inkluderer: Velkomsthilsen; musikk av alle typer, eventuelt i opptak; (felles)sang; selvvalgte tekster som diktlesing; personlige minneord; symbolske handlinger som lystenning og/eller å legge blomster på kisten; eventuelt kreative innslag som stående applaus eller at noen hever et glass til en siste skål. Pårørende oppfordres til å ta aktive roller, i den grad de selv ønsker. En humanistisk minnetale fra seremonileder (10-15 minutter) står sentralt. Talen er skrevet av seremonileder og godkjent av pårørende. Idealet er: «Talen skal minnes avdøde innenfor en humanistisk ramme». Den inneholder derfor en beretning om avdødes liv, viser til døden og sorgen som en realitet og understreker det verdifulle ved livet. Alle gravferdstaler er personlige og unike. De har ingen religiøse referanser, men kretser om humanistiske verdier som den mening den enkelt har skapt i sitt eget liv og sine relasjoner.
Avslutningsvis blir seremonien lysere og lettere, med en takk for fremmøte (fra seremonileder eller pårørende) og eventuelt invitasjon til minnesamvær. Siste ledd kan inkludere musikk og klokkeringing, før alle reiser seg i ærbødighet i det kisten bæres ut, senkes eller blir stående i rommet. Skal kisten kjøres bort samles alle utenfor før bårebilen langsomt kjører bort og pårørende mottar kondolansehilsener. Seremonilederen hilser igjen på de pårørende for å marker at seremonien er avsluttet.
En humanistisk gravferd inkluderer ikke troshandlinger fra andre trosretninger eller livssyn. Derfor utelukkes vanligvis forbønner og jordpåkastelse. Skulle det likevel være viktig for de pårørende å bruke jordpåkastelse som en symbolsk handling, kan det inkluderes. Seremoniledere skal som nevnt være lydhøre overfor dem de hjelper. Hvis flere livssyn er til stede blant de pårørende, kan en humanistisk gravferd kobles sammen med en tilstøtende seremoni: eksempelvis kan en muslimsk begravelse følge etter en humanistisk seremoni. Den første seremonien gjenkjennes som humanistisk ved seremonilederens minnetale og eventuelt også bruken av humanistsymbolet.
Ved graven
Hvis gravferd følges av kistebegravelse har gravfølget en kort samling ved graven. Seremonileder kan delta og eventuelt lede noen av leddene nevnt, som sang og avsluttende ord.
Barns gravferd
Kan i prinsippet være lik voksnes gravferd.
Sorguttrykk
Norsk gravferdskultur er gjerne neddempet, med stillhet/stille gråt. Ulik kulturell bakgrunn i sørgefølget preger hvordan sorgen får uttrykk.
Minnesamvær
Etter gravferden er minnesamvær med matservering vanlig. Hvis ønsket kan seremonileder delta og lede arrangementet.
Urnenedsettelse/askespredning
HEF tilbyr bistand hvis pårørende ønsker det.
Obduksjon og organdonasjon
Livssynssamfunnet har ingen prinsipielle innvendinger.