Årets tredje rådsmøte ble avholdt 5. september, denne gangen i OKS Citykirken i Møllergata. Flere viktige saker stod på agendaen.
Rådet fikk besøk av byrådssekretær Roble Wais (H), som presenterte byrådets forslag til Oslos første tros- og livssynsstrategi, «Den livssynsåpne byen». Wais gjennomgikk noen av de prioriteringene byrådet har gjort, og informerte om at «Oslo skal være en livssynsåpen by» vil bli introdusert som et nytt sektormål, som ulike kommunale virksomheter skal rapportere på. Saken er til behandling i bystyret.
Neste sak på agendaen var regjeringens forslag til endringer i trossamfunnsloven, presentert av STLs politiske rådgiver Anders Garbom Bjørklund. Forslaget inkluderer blant annet et aktivitetskrav for å oppnå bedre kjønnsbalanse i styrende organer, samt en økning i medlemskravet fra 50 til 100 medlemmer for at et tros- eller livssynssamfunn kan bli registrert. Rådet diskuterte også finansieringsordningen og uttrykte bekymring for likebehandlingsprinsippet.
Denne gangen ble det satt av ekstra god tid til dialog. For å styrke rådsmedlemmenes dialogkompetanse, var Astrid Folkedal Kraidy fra Nansen Fredssenter invitert til å holde en kort innføring i kunsten å stille gode spørsmål. Målet var å gi rådsmedlemmene flere verktøy for å stille hverandre konstruktive oppfølgingsspørsmål.
Dialogen, fasilitert av Astrid Folkedal Kraidy, tok for seg et tema som opptar mange for tiden: Hvordan kan vi skape trygge samtalerom når frontene er steile og virkelighetsforståelsene spriker? Hvordan kan vi snakke og handle på en måte som sikrer rom for et mangfold av stemmer, samtidig som vi anerkjenner menneskeverdet til våre meningsmotstandere og ivaretar hverandres trygghet? Og er det grenser for hva vi kan ha dialog om?