Innlegget ble publisert i Vårt Oslo, 19. oktober 2024
Oslo kan bedre – og kan være bedre forberedt
Birgit van der Lans, daglig leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Oslo (STL Oslo)
In en globalisert verden, og i en mangfoldig by som Oslo, finner internasjonale kriser gjenklang her hjemme. Dette er ikke et nytt fenomen. Men det har blitt særdeles tydelig det siste året. Byrådsleder Eirik Lae Solberg blir med rette bekymret når han hører fortelleringer fra jøder i Oslo som opplever å måtte skjule sin tilhørighet for å være trygge. Han anerkjenner også den vedvarende, altfor høye muslimfiendtligheten i samfunnet. Oslo kan bedre, skriver han i et innlegg i Aftenposten den 16. oktober. Når minoriteter utsettes hets knyttet til religiøse markører, eller vegrer seg for å uttrykke sin tilhørighet, er det et problem for demokratiet. Det er også et problem for Oslo, som har som mål å være en livssynsåpen by. Byrådslederen har rett, Oslo kan bedre. Men er vi godt nok forberedt?
Som dialogorganisasjon er vi i STL Oslo urolige for hvordan krigen i Midtøsten har kommet inn i klasserommet, på arbeidsplassen og i det offentlige rom. Våre medlemmer deler historier om manglende trygghet, tilhørighet og likeverd. Spesielt er vi bekymret for den oppvoksende generasjonen. Er Oslo kommunes kriseberedskap god nok for å ivareta innbyggere når krisen skjer utenfor landets grenser?
Dette er ikke en oppgave kommunen kan løse alene. Under pandemien og ved ankomsten av flyktninger fra Ukraina, ble det holdt jevnlige dialogmøter hvor sivilsamfunnet var bredt representert. Sivilsamfunnet, inkludert tros- og livssynssamfunn, har kunnskap om og tilgang til ulike minoritetsmiljøer. De kan bidra til forståelse av hvordan krig og konflikt i utlandet påvirker ulike grupper på forskjellige måter her hjemme. Det er på tide å sette erfaringene fra pandemien i system og sikre bedre bruk av tros- og livssynssamfunn og andre sivilsamfunnsorganisasjoner i kriseberedskapen. Det er viktig for å kunne respondere raskere, mer effektivt og mer samordnet når Oslos mangfoldige befolkning trenger å bli sett og ivaretatt.
Oslos første livssynsstrategi, «Den livssynsåpne byen», behandles nå i bystyret. En livssynsåpen by anerkjenner religion og livssyn som ressurs for både samfunnet og individet. Vi skal ta være på hverandre som osloborgere. Ikke ved å «legge religion, legning, hudfarge og etnisitet til side», som byrådslederen foreslår. Men nettopp med alle våre tilhørigheter synlig og tydelig i et uenighetsfellesskap – gjennom «samhold i mangfold», som vi sier i STL.