English
Torsdag 1. desember arrangerte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL) en kollokvie om antisemittisme på Holocaust-senteret i Oslo. Invitasjonen var sendt bredt ut for å samle religiøse ledere og ungdomsledere fra en rekke ulike tros- og livssynssamfunn.
Lynn Claire Feinberg, religionshistoriker og phd-student på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og forskerne Vibeke Moe og Claudia Lenz ved HL-Senteret var gjestene. De var invitert for å gi deltakerne innsikt i jødisk religion, kultur og tradisjon, samt grunnleggende kunnskap om antisemittiske ytringer og handlinger gjennom historien og i nåtiden.
Kvelden bød for flere på ny kunnskap og oppdagelser av likheter og tangeringspunkter mellom særlig jødedom, kristendom og islam.
– Vi fikk innblikk i jødisk liv og tradisjon, både historisk og i vår samtid. Det ble gitt gode eksempler på hvordan antisemittismen kommer til uttrykk i mer subtile former. Som for eksempel i form av tilsynelatende harmløse vitsetegninger, TV-sketsjer, og uttalelser som når de imøtegås besvares med et likegyldig «jeg bare kødda, da!», sa Niels Fredrik Skarre.
Kurskveld mot antisemittisme
I tillegg til faglig påfyll ble det arrangert panelsamtale om hvordan vi kan imøtegå og reagere på antisemittisme i hverdagen. Deltakerne i panelet var Anne Sender, nestleder i Det Mosaiske Trossamfund, Faruk Terzic, imam i Det Islamske Fellesskap Bosnia-Herzegovina, og forsker Claudia Lenz.
Paneldeltakerne la særlig vekt på to ting: dialog med de som kommer med antisemittiske ytringer og økt kunnskap om både sosiale og religiøse forhold.
Faruk Terzic fra Det Islamske Fellesskap Bosnia-Herzegovina fremhevet at i de muslimske miljøene vil mer kunnskap om nettopp islamsk lære kunne gjøre en forskjell: Den som kjenner islam vil vite at hat mot jøder ikke er forenlig med egen tro.
Anne Sender understreket behovet for samtaler og møteplasser der antisemittisme adresseres. Det krever, mente hun, at vi møtes ansikt til ansikt og tør å påpeke at et utsagn kan oppleves antisemittisk, også når vi er i hyggelig lag.
– For noen kan man ved å delta på et arrangement som dette risikerer at man i visse sammenhenger blir uglesett, dessverre. Dette håper vi å være med å motvirke ved å skape et rom hvor man kan snakke om temaet. En av deltagerne uttalte at «jeg kom hit med høye skuldre, de er nå senket». Utsagnet vitner om at vi kanskje ikke har bommet helt, sier Skarre.
I HL-senterets undersøkelse «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022» ser man en viss nedgang i skepsis til, og hat mot jøder. Likevel er det fortsatt 14 prosent av befolkningen som støtter påstanden om at jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi. Og i løpet av kvelden kom det også frem at det i enkelte miljøer også er skepsis til å delta på arrangementer om antisemittisme. Med andre ord: fordommer, fiendebilder og stereotypier lever i beste velgående.
Kollokvien skal nå evalueres før STL inviterer med aktuelle samarbeidspartnere til å legge planer for «neste skritt». 44 påmeldte var et greit antall, men målet må være å engasjere bredere. Følg med på stl.no, på facebook.com/STLtrooglivssyn og på stl_norge (instagram) for kommende arrangementer.
STL takker DOTL, HL-Senteret og Universitetet i Oslo v/Teologisk Fakultet for en god kveld og ser frem til videre samarbeid!
Foto: STL
Foto: STL
Foto: STL
Foto: STL
Foto: STL
Foto: STL
15. desember 2022
