English
Av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL
Kan en ateist bli leder for en organisasjon som samler bredden av et lands trossamfunn? I de fleste land ville dette vært utenkelig. I Norge er det ikke bare mulig, det er hverdagslig.
Riktignok vakte det en del medieoppmerksomhet da Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, ble valgt som ny styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), men innad i tros- og livssynssektoren var det ingenting oppsiktsvekkende ved dette. Han er da heller ikke den første humanetikeren som blir valgt til dette vervet – den æren tilfaller Bente Sandvig.
I nyhetsbildet blir religion ofte knyttet til konflikter. Det er naturligvis ikke uten grunn. Det blir begått grusomheter i religioners navn, og enda mer utbredt er det å utnytte religioners mobiliseringspotensial til politiske formål.
Det er imidlertid bare én side av mynten, og langt fra den fremste, men alt det gode som utrettes i religionenes navn er tilsynelatende mindre nyhetsverdig.
Det er heller ikke slik at religioner og livssyn behøver å være i konflikt med hverandre. Over store deler av verden foregår det dialog og samarbeid på tvers av tradisjoner og konfesjonsskiller. Ingen har imidlertid kommet fullt så langt som Norge på dette feltet.
For 25 år siden ble Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) stiftet. Alt da skilte denne organisasjonen seg ut ved at både minoritetene og majoriteten, Den norske kirke, ble medlemmer. Det gjorde det mulig for minoritetssamfunnene og det historisk privilegerte majoritetssamfunnet å diskutere løsninger og møtepunkter innenfor trygge rammer. Det har kommet godt med, ikke minst da man skulle skille stat og kirke.
Viktig var det også at samarbeidsrådet ikke bare omfattet trossamfunn, men også livssynssamfunn, som Holistisk Forbund og Human-Etisk Forbund. Ved å inkludere hele bredden av tros- og livssynssektoren, inkludert tradisjoner som i andre deler av verden er i åpen konflikt med hverandre, har STL fått større tyngde og troverdighet.
Dette nære og velfungerende samarbeidet er av stor nytte for tros- og livssynssamfunnene, som kan stå sammen i spørsmål av felles interesse, men også støtte såkalte «rimelige særinteresser» som angår enkeltsamfunn. Det er imidlertid i høyeste grad også nyttig for myndighetene, som kan ta i bruk trossamfunnenes autoritet og infrastruktur når deres behov samsvarer med trossamfunnenes, som nå under pandemien hvor religions- og livssynsledere har delt informasjon om smittevern og advart mot konspirasjonsteorier på 18 ulike språk.
Vi er stolte av den norske tros- og livssynsmodellen preget av løsningsorientert samarbeid, pragmatisme, solidaritet og tillit. Det kan norske politikere og det norske folk som helhet også være (mer enn 80 % av befolkningen er medlem i et av STLs femten medlemssamfunn).
Denne suksessen, som så mange opp igjennom årene har bidratt til, gir også grunn til å glede seg over fremtiden. Fremfor å frykte det økende tros- og livssynsmangfoldet i landet vårt kan man trygt slå fast at det er mulig å oppnå samhold i mangfold. Det har STL demonstrert i praksis i et kvart århundre enten lederen har vært pinsevenn, buddhist, jøde, livssynshumanist, mormoner, katolikk eller bahai.
Denne kronikken ble først publisert i Stavanger Aftenblad den 30.5.2021 (kun papirutgaven).
2. juni 2021
