English
Tirsdag 21. oktober inviterte STL og Universitetet i Innlandet til seminar på Hamar kulturhus.
Halvor Andresen fra STL Innlandet ønsket velkommen før Niels Fredrik Skarre, assisterende generalsekretær i STL nasjonalt, åpnet seminaret. Skarre minnet om at menneskers tro eller livssyn ikke bare er en privatsak, noe de kan legge fra seg hjemme. For mange er det dypt personlig og en viktig del av hvordan de forstår verden, tenker om livet og håndterer hverdagene sine. I vårt demokratiske samfunn står derfor religions- og livssynsfriheten, forsamlingsfriheten og ytringsfriheten sterkt, med dype historiske røtter.
Historiske røtter har også nasjonen Norge. Dette seminaret var også en del av Nasjonaljubileet 2030, som markerer 1000 år siden slaget på Stiklestad og starten på riksdannelsen. Nasjonaljubileets har som mål å invitere hele landet til en stor samtale om nasjonen Norge. Hva vi har vært, hvor vi står i dag, og hvor vi kan og bør være i fremtiden. Årets tema «migrasjon og identitet» er knyttet til 200 årsjubileet for den første organiserte utvandringen til Nord-Amerika, da flere livssynsminoriteter valgte å emigrere fra Norge. Å minnes denne utvandringen gir oss en anledning til å bedre forstå erfaringene til dagens migranter, som har forlatt sine hjem og kommet til Norge.
Skarre pekte på at det finnes en usikkerhet blant mange når det gjelder disse migrantenes deltakelse i religiøse fellesskap, en frykt for at disse fellesskapene er til hinder for tilpasning og deltakelse i det norske samfunnet. Men er det slik? Eller skyldes denne oppfatningen mest av alt manglende kunnskap om utøvelse av tro og livssyn?
Han håpet dagens seminar ville gi ny kunnskap og nye perspektiver gjennom å heller spørre en migrasjonsforsker, to representanter fra henholdsvis utdanning og barnevern og ikke minst, de unge selv: På hvilke måter kan religion og religiøse fellesskap være en ressurs for barn, unge og voksne med migrasjonsbakgrunn når det gjelder identitetsdannelse og samfunnsdeltakelse?
«Erfaringer fra muslimsk og katolsk fritidsundervisning for barn og unge»
Marta Bivand Erdal, PRIO
Første innlegg var ved Marta Bivand, en av Norges mest erfarne migrasjonsforskere. Marta delte noen av sine funn fra FAITHED-prosjektet, om barn og unge med bakgrunn i religiøse minoriteter i Norge og deres forhold til religionsundervisning i eget trossamfunn og i offentlig skole.
Bivand åpnet med å fjerne spørsmålstegnet i seminarets tittel, og slo fast at religion og religiøse miljøer er en viktig ressurs i arbeidet med barn og unge med migrasjonsbakgrunn.
I sin sammenligning av katolsk og muslimsk fritidsundervisning fant hun at det meste var overraskende likt. Begge var basert på frivillighet, ofte ledet av første generasjons nordmenn som ble ansett som gode rollemodeller. Og begge erfarte at språk var en nøkkelfaktor. Selv om selve undervisningen foregikk på norsk, hadde deltakere bred landbakgrunn. Begge pekte på lignende praktiske utfordringer, som å finne egnede lokaler.
Det tydeligste skillet mellom dem var storsamfunnets oppfatninger og interesse. «Ingen» brydde seg nevneverdig om det katolske miljøet, men «alle» hadde en mening om det muslimske og en utbredt skepsis til «koranskoler».
Bivand avsluttet med å minne om at det fellesnorske ansvaret ligger både hos de religiøse minoritetene og et demokrati som ivaretar pluralisme.
«Erfaringer med religiøst mangfold»
Andre innleder, Sonja Lunde-Nybruket, er assisterende rektor på Fagerlund skole i Brumundal. Som en klart flerkulturell skole med 522 elever med 48 ulike nasjonaliteter og med 28 ulike morsmål, legger skolen stor vekt på fellesskapsbyggende undervisning. Her er både det språklige og kulturelle mangfoldet innarbeidet i skolens planer. Dette krever mye organisering, og skolen har ansatt en egen koordinator. Målet er at elevene både føler seg sett og lærer om hverandre, hverandres kultur og ulike former for religionsutøvelse. Dette virker ikke bare inkluderende, men hjelper å utvide perspektiver for både elever, lærere og foresatte.
«Erfaringer fra BRO-prosjektet»
Nayab Fatima Ahmed, spesialkonsulent Barne- og familieetaten i Oslo kommune og Niels Fredrik Skarre, ass. generalsekretær i STL.
Tredje og siste innlegg ble holdt Nayab Fatima Ahmed, spesialkonsulent, Barne- og familieetaten i Oslo kommune og Niels Fredrik Skarre STL. Begge har hatt sentrale roller i BRO (Barnevern, religion og oppdragelse), et samarbeidsprosjekt mellom barnevernet og STL. Målet med BRO har vært å bygge gjensidig tillit, kunnskap og kompetanse gjennom å legge til rette for dialog mellom representanter for barnevernets ansatte, religiøse ledere, foreldre og fosterforeldre. Disse samtalene har gitt ansatte i barnevernet mer kunnskap og forståelse for familiers religiøse praksis, og familier med minoritetsbakgrunn har fått avkreftet fordommer og usikkerhet knyttet til barnevernets mandat og arbeid. Å invitere til trygge rom for åpen dialog og kunnskapsdeling har bidratt til en høyere grad av gjensidig tillit og forståelse. Prosjektet resulterte i en veileder som vil være et nyttig verktøy i fremtidige møter mellom familier og barnevernet.
Ole Kolbjørn Kjørven fra Universitetet i Innlandet overtok mikrofonen og introduserte samtaleleder Vivian Phan, rådgiver i STL, og dagens paneldeltakere.
Panelsamtale: «Minoritetsungdommers erfaringer mellom trosfellesskap, skole og samfunn»
Vivian Phan, STL
I panelet satt Jean Marc Aaron Ndayisaba (Unge Baptister), Sajid Raheem (daglig leder i Muslimsk Dialognettverk) og Stephen Trotter (Norges Unge Katolikker).
Panelet presiserte at selv om det ikke finnes standarderfaringer, er en generell erfaring at mange velger å tone ned egen trostilhørighet. Både fordi det kan være en sosial belastning å være synlig og uttalt religiøs, for eksempel på skolen. Men også for å passe bedre inn i storsamfunnet, og som strategi for å unngå hets og hatefulle ytringer.
Panelet mener det er høy bevissthet rundt at religiøs tilhørighet, i likhet med navn, hudfarge og synlige religiøse og kulturelle markører, påvirker egne muligheter i arbeidsmarkedet, og at diskriminering kan føre til utenforskap. Selv relevant og praktisk kompetanse fra religiøst foreningsliv blir underspilt eller utelatt fra jobbsøknader, fordi det samtidig signaliserer trostilhørighet.
Å delta i egne religiøse miljøer kan gjør det enklere å føle seg trygg på egen identitet og verdier, også utenfor de trygge rommene. Det samme gjør faktisk algoritmene på sosiale medier: oppsøker man verdibasert innhold, får man mer av det samme i feeden – uten at det gjør noe med mengden av hets og hatefulle kommentarer som også finnes på nettet, og som i stor grad underrapporteres av de utsatte minoritetene. Enten fordi det er så vanlig, eller fordi man ikke tror det gjør noen forskjell.
Sajid Raheem (Muslimsk Dialognettverk), Jean Marc Aaron Ndayisaba (Unge Baptister) og Stephen Trotter (Norges Unge Katolikker).
Finnes det konkrete tiltak som fungerer, lurte Phan? Panelet var samstemte om at mer kunnskap om hverandres tro og livssyn var viktig, det gjør det enklere å vise gjensidig respekt og anerkjennelse. Her ble unge, religiøse veivisere som besøker skoler for å snakke om sin tro og svare på elevers spørsmål, trukket frem. Også synliggjøring av religion i det offentlige rom ble trukket fram som eksempel på bidrag til normalisering av religiøs praksis. Å synes kan trigge nysgjerrighet og åpne for mulighet til å svare på spørsmål og komme nærmere hverandre. Det oppleves å være et stort gap å dekke i et samfunn med en høy grad av berøringsangst, og hvor mange mener at tro og livssyn primært er en privatsak.
Etter panelsamtalen ble det tid til en spørsmålsrunde fra et nysgjerrig publikum, og både panel og innledere fikk svare på spørsmål.
Halvor Andresen, STL Innlandet
Ole Kolbjørn Kjørven og Anders Aschim, Universitetet i Innlandet
23. oktober 2025
