Tros- og livssynssamfunn er en del av kulturfrivilligheten

Regjeringen har i januar bedt frivillige organisasjoner om å gi innspill til ny strategi for kulturfrivilligheten. STLs budskap er at tros- og livssynssamfunnene også er en del av kulturfrivilligheten og at det i dag fortsatt foregår mye unødvendig diskriminering i tilskuddsordningen på bakgrunn av livssynstilhørighet.

STL ga blant annet følgende konkrete forslag:

1. Unngå diskriminering av tros- og livssynssamfunn. Dette gjøres flere steder i et feilslått forsøk på å være nøytrale. La heller ordningene være livssynsåpne i tråd med samfunnet ellers, så blir kulturlivet rikere av det.
2. Stimulere til kulturfrivillighet både innenfor og utenfor de tradisjonelle arenaene. Det gir et bredere nedslagsfelt og mer mangfoldig kulturliv.
3. Sikre lik tilgang til tros- og livssynssamfunn til offentlige bygg og lokaler som andre frivillige grupper har i dag.
4. Forenkle prosessene med å kjøpe og omregulere  egne bygg må forenkles, og det må bli lettere å få informasjon og veiledning.
5. Inkludere livssynsåpne seremonirom og flerbrukssaler som del av strategien for kulturfrivilligheten, og  ta hensyn til dette behovet også i den fremtidige finansieringsordningen, inkludert i ordningen for regionale kulturbygg.
6. Bruk i større grad de eksisterende livssynåpne seremonirommene som alt finnes i dag til flere formål. De brukes og bygges i dag som regel med øye for gravferd, men kan være egnet for flere ulike kulturuttrykk. Det er et godt eksempel på hvor vi kan samarbeide på tvers av sektorer og finne vinn-vinn-løsninger, og det trengs flere rom både til seremonier og kulturaktiviteter.
7. Lag en kommunal plan for kulturtilbudet. Vi tror den mest effektive måten å sikre mer kultur lokalt og regionalt, er at kommunene forpliktes til å lage en plan for kulturtilbudet i sin kommune.

Tros og livssynssamfunnene er en del av kulturfrivilligheten. Selv om det går en grense mellom kultur og religion, er denne grensen ofte flytende med mye overlapping. Kulturarrangementer kan ofte skje i regi av tros- og livssynssamfunn og samtidig være åpne for alle, som dansegrupper, kor og nyttårsfeiringer.

På den annen side har man for eksempel julekonsert, feiring av ulike nyttår og andre arrangement som enten kan ha religiøst innhold, men som arrangeres av noen andre enn et trossamfunn, eller ikke-religiøse arrangementer som arrangeres av trossamfunn. Helhetsbildet er sammensatt, men det må ikke være til hinder for at tros- og livssynssamfunn stenges ute fra eksempelvis tilskuddsordninger eller tilgang til offentlige bygg, bare fordi de er et tros- eller livssynssamfunn.

Tros- og livssynssamfunn er møtepunkter hvor frivillige møtes på tvers av landbakgrunn, alder, sosioøkonomiske forhold, funksjonsevne og politisk ståsted. På den måten representerer tros- og livssynssamfunn en viktig arena for frivillighet og mangfold, og har et høyt antall deltagende med annen landbakgrunn.

Vi anbefaler derfor regjeringen å inkludere og satse også på dette feltet innenfor kulturfrivilligheten. Det skjer mange viktig og gode aktiviteter i dag som er ikke-forkynnende og åpne for alle, i et livssynsåpent samfunn må disse sikres lik tilgang til tilskudd og lokalleie som andre grupper.

Andre høringer og innspill STL har deltatt på i januar:

• Ytringsfrihetskommisjonens høring, innspill til totalberedskapskommisjonen
• Svar på forespørsel om innspill til the European Commission against Racism and Intolerance (ECRI)
• Skriftlig innspill til strategi for kulturfrivilligheten
• Innspill til Stortingsmelding om levekår i byer og byområder
• Høringsnotat og muntlig høring om forslag til Stortinget om bedre støtteordning for frivilligheten.