English
2021 er over. Vi tar et tilbakeblikk på et innholdsrikt og uvanlig år for STL spesielt, og tros- og livssynssektoren generelt
2021 var ment å bli året hvor Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) feiret sine første 25 år med dialog og samarbeid på tvers av tros- og livssynsskiller.
Feiring ble det, men en fysisk jubileumsfest lot vente på seg. I stedet ble jubileet markert digitalt med gratulasjonshilsener fra kulturpersonligheter, politikere, forskere og ledende skikkelser innenfor tros- og livssynssektoren. Gratulasjonsvideoene kan du se her.
Jubileet ble også markert gjennom kronikker og innlegg i henholdsvis Vårt Land, Dagen, Aftenposten, Stavanger Aftenblad (kun papir) og Nettavisen.
Ny lov – vil den overleve?
Den nye tros- og livssynssamfunnsloven trådte i kraft den 1. januar 2021. STL har jobbet med denne loven i en årrekke, og det var godt å komme i gang med å sette den ut i livet.
Som forventet oppstod det en del praktiske utfordringer, slik vil det alltid være når store endringer finner sted, men disse ble løst fortløpende.
Det var imidlertid også en mulig trussel på horisonten. Opposisjonspartiene hadde ytret seg kritisk mot deler av loven. Ville loven overleve et eventuelt regjeringsskifte?
STL gjorde sitt for å få avklart det, gjennom innlegg og kronikker, så vel som offentlige debatter, som «La loven leve», på Arendalsuka.
Prosjekter
STL har til enhver tid ulike prosjekter gående. To prosjekter, finansiert av Barne- og familiedirektoratet (Bufdir) ble gjennomført i 2021. Det ene var BRO (Barnevern, religion, oppdragelse). Dette prosjektet har som mål å heve religions- og livssynskompetansen til barnevernansatte, så vel som å bygge bro mellom barnevernsetaten og tros- og livssynsmiljøene.
Det andre prosjektet har tittelen Samhold i mangfold. Det er rettet mot diskriminering på religiøst eller livssynsmessig grunnlag.
I tillegg har STL holdt kurs for å hjelpe til med å profesjonalisere tros- og livssynssamfunnene. Det har vært avholdt kurs i styrevirksomhet, og kurs for veiledere som tar imot skoleklasser og andre besøkende i sine guds- og forsamlingshus.
Vi må ikke glemme
Terror rammer regelmessig guds- og forsamlingshus i andre land, men vi er ikke forskånet fra terror i Norge heller. Den 10. august 2021 deltok STL på toårsmarkeringen for angrepet på Al Noor Islamic Center i Bærum.
Det største terrorangrepet i Norge fant sted for ti år siden i Oslo og på Utøya. I 2021 ble det markert at det var ti år siden disse grufulle hendelsene. STL var representert på markeringen i Regjeringskvartalet, minnegudstjenesten i Oslo domkirke, og ikke minst det store nasjonale minnearrangementet i Oslo spektrum. Der var ledere fra STLs medlemssamfunn tilstede, og generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, ble intervjuet.
Hele det nasjonale minnearrangementet kan ses her.
Religions- og livssynslederforumet besøkte også Utøya-senteret den 30. november. Der fikk de en omvisning på øya, så vel som en innføring i hvordan senteret arbeider. Les mer om det her.
Den 13. oktober ble Kongsberg rammet av et forferdelig angrep. En mann drepte fem, mennesker og skadet flere andre, med kniv og pil og bue. Like etter angrepet ryktes det at det var snakk om islamistisk terror. Det viste seg at angrepet ble utført av en psykisk syk mann. STL reiste til Kongsberg den 15. oktober for å bistå de lokale tros- og livssynssamfunnene i den vanskelige tiden etter angrepet.
Norge rundt med dialog
I 2021 fikk Norge hele tre nye lokale dialoggrupper tilknyttet STL. Søre Sunnmøre Dialogforum og STL Møre og Romsdal vil sørge for tros- og livssynsdialog på hver sin del av nordvestlandet.
Mest oppsiktsvekkende er det kanskje at Oslo inntil nå ikke har hatt sin egen dialoggruppe. Det er naturligvis fordi STL sentralt også er lokalisert i hovedstaden, men de lokale utfordringene er såpass store at behovet for en lokal dialoggruppe også i Norges største by måtte møtes.
STL Oslo ble stiftet i Oslo rådhus den 21. oktober 2021. Les mer om det her.
Konferanser og seminarer
STL avholder hvert år flere ulike konferanser og seminarer, selv om pandemien har påvirket avviklingen av disse siden den brøt ut i 2020.
I år gikk derimot flere planlagte arrangementer av stabelen som vanlig. På Arendalsuka var det tilnærmet vanlig drift, med både politisk debatt og religions- og livssynssamtale, dog med noe færre tilskuere på grunn av smitteverntiltakene.
STL arrangerte også et seminar på Pressens hus den 9. november, med tittelen «Fører klikkjag til hatefulle ytringer mot, og diskriminering av religioner og livssyn?». Her diskuterte forskere og representanter fra mediene måten religioner og livssyn blir omtalt i pressen.
Ett av STLs signalarrangementer er årskonferansen mot slutten av året. Denne gangen lød tittelen: «Religion, demokrati og menneskerettigheter». Spørsmålet som ble diskutert var: Gjennomgår verden en vending i autoritær retning, og i så fall, hvordan forholder religioner og livssyn seg til en slik utvikling?
Årskonferansen kan ses i sin helhet her.
Pandemiåret 2021
Som i 2020 ble også 2021 preget av den verdensomspennende covid 19-pandemien.
Den hurtigarbeidende samarbeidsgruppen, bestående av STL, Den norske kirke, Norges kristne råd og Muslimsk Dialognettverk, fortsatte i sin rolle som et bindeledd mellom myndighetene og tros- og livssynssektoren.
STL fortsatte med å spre viktig informasjon til sine medlemssamfunn. I 2021 var det også tid for evaluering av måten pandemien ble håndtert på i vår sektor. Ikke minst var det nødvendig ettersom den regjeringsutnevnte koronakommisjonen kun nevnte tro og livssyn i tre setninger i sin mange hundre sider lange rapport.
STL, med flere andre organisasjoner, bestilte selv en juridisk evaluering av de menneskerettslige aspektene ved koronahåndteringen fra advokatfirmaet Wiersholm. Den var særlig kritisk til forskjellsbehandlingen knyttet til regelen om såkalte fastmonterte seter, som gjorde at eksempelvis kinoer og teatre kunne ta imot mange ganger flere besøkende enn gudshusene.
Wiersholm-rapporten ble blant annet diskutert på et frokostmøte den 30. november.
Lenge så det ut til at vi kunne feire STLs 25-årsjubileum med en fysisk samling mot slutten av året. Det var planlagt å holde festen sammen med HL-senteret, som også feiret jubileum.
Slik skulle det ikke bli. Smittesituasjonen forverret seg, og det ble derfor besluttet å utsette den fysiske feiringen på ubestemt tid. Maten gikk heldigvis ikke til spille, men ble donert til Fattighuset.
Nytt år, nye muligheter
Vi går i gang med et nytt år. Hvilke håp og forventninger knytter generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys, til det nye året?
– Norge er et veldig godt land å leve i for de av oss som tilhører et tros- eller livssynssamfunn. Vårt mål er at det skal bli enda bedre å leve ut sin religion eller livssyn i Norge i det nye året.
Joys legger til:
– Og så er det jo en del ting vi ikke ønsker oss. Fremst av disse er angrep på guds- og livssynshus. Selv om #tryggibønn-aksjonene er oppløftende eksempler på samarbeid og solidaritet på tvers av tros- og livssynsskiller, er det naturligvis å foretrekke at det ikke blir behov for slike aksjoner i fremtiden, slå Joys fast.
– Det var også eksempler på hatefulle ytringer, som da SIAN plasserte et grisehode utenfor Kongsberg moské umiddelbart etter at tragedien hadde rammet byen. Det har dessuten vært flere tilfeller av diskriminering på bakgrunn av religioner og livssyn i året som gikk. Det vil vi arbeide mot, og det er å håpe at vi lykkes med det i 2022.
13. januar 2022
