STL fredagsforum: Mer enn et gudshus – migrantkirker i endring

Rapport viser at det store mangfoldet av migrantmenigheter i Norge fungerer som viktige samfunnsarenaer.

Til STL fredagsforum 24. april hadde vi invitert Stian Sørlie Eriksen fra VID vitenskapelig høgskole, og Paul Atina Omayio, pastor i Oslo International Family Church til en samtale med Birte Nordahl, generalsekretær i STL. Temaet var rapporten «Global kristendom i Norge».

Lemma Desta, rådgiver på migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd (NKR), innledet med å forklare bakgrunnen for prosjektet: et ønske om å vise verdien av de ofte svært små migrantmenighetene, «de ukjente» som kanskje er for små til å bli registrert og motta tilskudd som trossamfunn, men som gjennom frivillig innsats gjør et stort arbeid som landingsplattformer for nyankomne. Som både kan by på noe trygt og familiært, og samtidig være en brobygger ut i storsamfunnet.

Rapporten som kom i desember 2025 ga en omfattende oversikt over kristne migrantmenigheter i Norge. Mange av disse er så små at de har lett for å gå «under radaren», og NKR ønsket å kartlegge dette landskapet bedre. Oppdraget gikk til VID og ble ledet av førsteamanuensis Stian Sørlie Eriksen.

Det viste seg å være langt flere migrantkirker og menigheter enn først antatt. Rapporten tegnet også et tydelig bilde av at norske migrantmenigheter i økende grad også fungerer som viktige samfunnsarenaer med stor betydning for integreringen.

Som mange andre studenter var ikke planen til Paul Atina Omayio å være her i mange år, og derfor heller ikke behovet for å lære seg norsk. Men kirkebesøkene på søndager klokken 11 uten å kunne språket var ikke helt tilfredsstillende. Paul og noen andre studenter ba om lov til å holde sin egen gudstjeneste på engelsk etter klokken 12, etter den ordinære søndagsgudstjenesten. Etter hvert etablerte de sin egen menighet som kunne dekke flere sosiale behov for migranter. Mange migranter har et ønske om å delta mer i et kirkelig fellesskap, ikke bare på søndager, men som en sosial arena gjennom uken. Hvor felles språk og kultur gir tilhørighet og anledning til å bygge nettverk. Hvor det tilbys både morsmålsundervisning og norskopplæring. Hvor man kan få hjelp til alt fra å navigere i byråkrati, utdanningsinstitusjoner og arbeidsmarked, til kulturtolkning og integrering – og helt praktiske behov som å øvelseskjøre med bil. Flere migrantkirker arrangerer også kulturelle aktiviteter og ungdomsaktiviteter, og kan bidra med kollektiv økonomisk støtte.

Mange migrantkirker fungerer som langt mer enn et trossamfunn og fremstår på mange måter som en uutnyttet ressurs for storsamfunnet – ikke minst fordi mange av dem er så små at de ikke har kapasitet til å navigere byråkratiet for å få støtte.