Hvem er de unge voksne og ikke-religiøse i Norge i dag? Hva bryr de seg om når de ikke tror på religion, og fyller de livet med en erstatning som fyller samme funksjon?
Fredag 14. november fikk STL fredagsforum besøk av Erlend Hovdkinn From, seniorrådgiver ved Vid vitenskapelig høyskole. Temaet denne dagen var unge millenials i Oslo uten en tro eller et livssyn.
Innen religionssosiologi har det lenge vært en interesse for sekularisering og sekularitet, men dette har tradisjonelt blitt behandlet som en statistisk rest, og en konstruksjon av «ikke-religion» som et relasjonelt fenomen i forhold til «religion». Først i nyere tid har det oppstått en større akademisk interesse for å forske på denne delen av befolkningen.
Hovdkinn Froms respondenter i avhandlingen «When nothing matters» viste at det ikke nødvendigvis er slik at mennesker uten en religiøs tro erstatter dette med andre religionliknende fenomener. De ikke-religiøse oppgir derimot ofte at de stiller seg likegyldige, ikke bare til religiøs tro men også til sekulære alternativer som humanisme og ateisme. De anser seg heller ikke nødvendigvis som ikke-religiøse, da begrepet gir ikke mening for dem. De opplever ikke «mangelen» av tro eller livssyn som et fravær eller et savn, men som en naturgitt grunninnstilling. Når det å være ikke-religiøs ikke oppleves som en del av identiteten deres, kan det føles like lite relevant å identifisere seg med sekulære betegnelser som ateisme eller humanisme. Moderne ikke-troende kan altså oppleve både religiøse og ikke-religiøse verdensbilder som like irrelevante i sine sekulære liv. Spurt om å utdype sitt forhold til tro eller livssyn svarer de derfor gjerne «ingenting».
Hva betyr «ingenting»?
Hovdkinn forklarte at selv om «ingenting» betydde noe for alle informantene, hadde det ikke nødvendigvis samme meningsinnhold. De ikke-religiøse er ikke en homogen gruppe. Noen opplever «ingenting» som et tilstrekkelig svar fordi alle verdenssynskategorier anses som irrelevante på et personlig nivå. For andre kan «ingenting» ha en større betydning, for eksempel som en mer positiv form for ateisme.
Om forholdet til religiøse og andre ikke-religiøse
Hovdkinn undersøkte også hvordan respondentene hans forholdt seg til religiøse og ikke-religiøse personer, institusjoner og tradisjoner. Det viste seg at selv uten en identitet som ikke-religiøs, tillegges andres identitet knyttet til religion eller livssyn liten sosial betydning. Men de ikke-religiøse kan likevel ha en akademisk interesse for tro og livssyn og sekulære perspektiver på religionspolitikk og religiøs undervisning.
