English
Inntrykk og erfaringer fra den interreligiøse delegasjonen som representerte STL Klimanettverk på COP30, FNs internasjonale klimakonferanse.
Årets klimakonferanse, som var den 30. i rekken, ble avholdt i byen Belém nord i Brasil, ved munningen av Amazonas. Å være så tett på regnskogen gjorde inntrykk på mange. Det gjorde også miljøminister Marina Silva som i sin åpningstale satte ord på vår tids største utfordring: «Vi har praktisk talt alle tekniske løsninger. Det som trengs nå, er den etiske forpliktelsen til å anvende dem.»
Vi har det samme problemet i Norge. Vi vet godt hva som må gjøres. Vi har kunnskapen, vi har teknologien og vi har økonomien. Men vi mangler den brede mobiliseringen som kan gjøre omstillingen til en folkebevegelse.
Hva må til? Vi vet at helt nødvendige klimatiltak kan oppleves som tvang utenfra, selv om man forstår dem rasjonelt. Derfor er det så avgjørende at mobilisering til endring skjer innenfra – gjennom de verdiene og fellesskapene vi allerede er en del av.
Det er her tros- og livssynssamfunnene kommer inn, som en kraft som kan gi klimakampen noe viktig den trenger mye mer av: mening, fellesskap og mobilisering på grasrotnivå.
En uutnyttet ressurs
Flere enn 7 av 10 nordmenn er medlem av et tros- eller livssynssamfunn. Her finnes verdier og miljøer, møtesteder, nettverk og kommunikasjonskanaler som sammen kan mobilisere for klima. Hvorfor bruker vi dem ikke bedre?
Tros- og livssynssamfunnenes styrke finnes altså ikke bare i verdiene, men også i strukturen. Sammen utgjør de verdens største nettverk på grasrotnivå. Det er omtrent 2 milliarder muslimer i verden. Den katolske kirken alene har 1,3 milliarder medlemmer. Den interreligiøse klimabevegelsen Green Faith har over 100 lokale grupper på alle kontinenter og religiøse partnere i mer enn 40 land. Bare for å nevne noen eksempler.
Disse nettverkene når inn i lokalsamfunn på måter ingen FN-avtale vil være i stand til. De møter mennesker der de er, i moskeer, templer, kirker og synagoger. De lager skolemiddager, driver barnehager og underviser. De kan forankre klimahandling i hverdagen på måter og med nettverk politikere bare kan drømme om.
Noen er grønne, noen er grå
Mulighetene er enorme. Samtidig må vi erkjenne at det finnes både grønne og grå kirker, templer og moskeer – både i Norge og ute i verden. Noen tros- og livssynssamfunn går foran i klimaarbeidet. Andre er passive eller skeptiske.
I Norge har vi en unik mulighet til å utfordre de grå blant oss. Gjennom STL og vårt klimanettverk kan vi lære av og inspirere hverandre, og vi kan hjelpe å holde hverandre ansvarlige.
Betraktninger fra delegasjonen:
Årets delegasjon fra STL Klimanettverk på COP30 bestod av representanter fra henholdsvis det jødiske, det kristne og det buddhistiske miljøet i Norge.
Zhira Beck: Jeg er svært takknemlig for å ha fått delta på COP 30. Vi tre har hatt gode og dype samtaler, og jeg har lært mye og begynner å ane graden av kompleksitet, og hvor vanskelig det er å enes om å ta de store grepene som skal til. Imponert over kunnskapen og engasjementet til de unge.
Einar Tjelle: Det har vært supert å reise med en interreligiøs gruppe. Vi har møtt mange andre trosbaserte organisasjoner her som mobiliserer på gode måter. Selve resultatet er ikke klart når vi skriver dette. antakelig blir det ikke bra nok. Likevel er de stegene man klarer på en slik FN arena hvor verdens land samles viktige.
Gunaketu Kjønstad: Verden og livet er uendelig komplekst, og COP30 er ikke noe unntak. Det er flott at det norske samfunn støtter det sivile samfunn og tros- og livssynssamfunn til å bidra i prosessen. Det både inspirerer og forplikter til videre engasjement. Hvordan kan det se ut? Hva har jeg lyst til å gjøre for å verne om vår vakre planet? Hva vil du bidra med?
27. november 2025
