I 2018 ropte rapperen Kaveh «fuck jøder» fra en scene i Oslo under en gatematfestival. Det var ikke første gang artisten har ytret seg på denne måten om jøder.
Riksadvokaten har henlagt saken og begrunnet det med at utsagnet kan tolkes som en kritikk av staten Israel.
Samarbeidsrådet mener det er svært uheldig å omtale hets av jøder som legitim Israel-kritikk og ber riksadvokaten trekke tilbake denne formuleringen.
Torsdag 4. april sendte STL, ved styreleder Britt Strandlie Thoresen, følgende brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch:
Riksadvokaten må trekke tilbake sin begrunnelse for å henlegge saken mot rapperen Kaveh.
I juni 2018 opptrådde rapperen Kaveh på en gatematfestival i Oslo for et familiepublikum på St.Hanshaugen. Han begynte med å spørre publikum om det var noen muslimer til stede og ønsket dem eid mubarak. Så spurte han om noen var kristne, før han spurte om noen var jøder. Etter en liten pause sa han «fuck jøder». Etter en pause til, hvor det var negative reaksjoner fra publikum, sa han «neida, bare kødda».
Kaveh ble politianmeldt for hatefulle ytringer av Det Mosaiske Trossamfund og Antirasistisk Senter. Statsadvokaten besluttet: Intet straffbart forhold anses bevist, med denne begrunnelse:
«Det er påtalemyndigheten i politiets vurdering at denne ytringen ikke rammes av straffeloven § 185, ut ifra den sammenheng at det ble fremsatt i, jf. dommen i Rt. 2012 s. 536 avsnitt 17 flg. Det vises til at Kholardi umiddelbart etter fremsettelsen av ytringen uttalte at han fremsatte den som en spøk. Videre vises det til at han i avhøret av ham forklarte at ordet «fuck» er en del av dagligtalen hans. Det er undertegnedes vurdering at både konteksten uttalelsen er fremsatt i og måten den er fremsatt på gjør at den faller innenfor ytringsfrihetsrommet artister og utøvende kunstnere har til å fremsette provoserende og satiriske uttalelser eller lignende.»
Kaveh var også anmeldt for å ha skrevet «fuckings jøder er så korrupte» på sin egen Twitter-profil. Heller ikke dette ble ansett som straffbart.
Saken ble klaget videre til Riksadvokaten, og riksadvokat Tor-Aksel Busch begrunner sin endelige henleggelse av saken slik:
«Riksadvokaten har realitetsbehandlet klagene … idet sakene gjelder forhold av stor viktighet og av prinsipiell karakter.» «Utsagnet «fuck jøder» i Stensparken ble uttalt offentlig med et betydelig negativt og stigmatiserende potensial, og rammer utvilsomt de beskyttelsesverdige interessene som straffebestemmelsen skal verne. Det faktum at ytringen fremføres med mange tilhørere og barn til stede under en konsert og vanskelig kan tilbakevises, gir den særlig stor gjennomslagskraft. Når riksadvokaten likevel har kommet til at nevnte ytring ikke er straffbar, har det blant annet sammenheng med at utsagnet kan ha iboende tvetydighet. Det retter seg tilsynelatende mot jøder, men kan også sies å ha staten Israel og misnøye med den politikk som der føres som adressat. Utsagnet ble forøvrig dementert kort tid etter at det var uttalt, og dette må også vektlegges».
Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn (STL) vil sterkt beklage den begrunnelse riksadvokaten her har gitt for sin henleggelse av saken. Det var intet i konteksten som tilsa at utsagnet dreide seg om et utenrikspolitisk tema. Dette var en gatematfestival for familier. Det var ingen form for politisk debatt. Anne Christine Kroepelien, leder for bydelsutvalget som stod for arrangementet, uttalte at «Det er ikke sånn vi skal ha det i bydelen. Dette er et arrangement hvor poenget nettopp er mangfold og inkludering. Målet var å være sammen i fellesskap, og antisemittisme er nøyaktig det motsatte av det vi ønsker.» Konteksten var videre at Kaveh nevnte muslimer, kristne og jøder, altså religiøse tilhørigheter. Dette gir rammen for eventuelle tolkninger av utsagnet. Intet i forholdene ellers antydet at det var en utenrikspolitisk meningsytring. Riksadvokaten skaper koblingen mellom jøde og Israel av eget tiltak, uten støtte i det som ble ytret. Det er uforståelig og sterkt beklagelig at riksadvokaten velger å tolke «jøder» som synonymt med «Israel» og at denne påståtte muligheten er med og begrunner henleggelsen.
Det er anti-semittiske holdninger i det norske samfunnet og regjeringen bruker en god del ressurser for å bekjempe dette. Ett av problemene her er å skille mellom legitim kritikk av Israel og anti-semittisme. Ved sin prinsipielle uttalelse åpner riksadvokaten for at klart anti-semittiske utsagn blir omdefinert til legitim politisk ytring, selv når det ikke er noe i omstendighetene som kan forsvare en slik slutning. Det er også svært betenkelig at Oslo politidistrikt fremstiller det som formildende eller frifinnende at nedsettende ord og uttrykk er en del av dagligtalen. Nettopp i slike tilfelle er det viktig å fastslå det utillatelige ved slik språkbruk i det offentlige rom. Den logiske konsekvensen av påtalemyndighetens argumentasjon er at rasistiske uttrykk fra et nazi-miljø er greit fordi det er en del av deres dagligtale.
Vi skal ha stor takhøyde for politiske meningsytringer, også om Israel. Men STL vil advare mot at rasistiske ytringer blir omdefinert til mulige legitime politiske meninger og derved åpner for spredning av rasisme og anti-semittisme i ly av ytringsfriheten.
STL oppfordrer riksadvokaten til å trekke tilbake denne delen av hans begrunnelse for henleggelse av saken.
Med vennlig hilsen,
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn v/Britt Strandlie Thoresen, styreleder.