Rådsmøte: Hva skal til for likeverdig tilgang til samtaletjenester?

Hvordan ivaretas tros- og livssynsmangfoldet i helse- og omsorgstjenestene i praksis? Og hvordan organiseres samtaletilbudene på en måte som møter reelle behov ved sykehus og sykehjem?

Dette var hovedspørsmålene da STL Oslo samlet sine medlemssamfunn til rådsmøte tirsdag 13. mai.

Etter en velkomst fra vertskapet – STL Oslos nyeste medlemssamfunn, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – fulgte en orientering ved mangfoldskontaktene i Oslo politidistrikt, Cecilie Stokke og Nadia Wergeland. De presenterte hovedpunktene i PST og politiets trusselvurderinger fra 2025. Deretter beveget samtalen seg videre til kveldens hovedtema: livssynsbetjening i helsevesenet.

Samtaletjenester som speiler mangfoldet

En samtale ledet av STL Oslos styreleder Tor Øystein Vaaland, med innspill og refleksjoner fra Øyvind Håbrekke (KrF) og Anne-Katrine Raassum (Human-Etisk Forbund), satte scenen for kvelden. Samarbeidsavtalen som KrF har med byrådspartiene lover at samtaletjenesten på sykehjemmene skal styrkes og utvides. Håbrekke mente det finnes vilje til å ivareta tros- og livssynsmangfoldet, men at strukturene i helsevesenet må forbedres. Raassum fulgte opp og trakk en tydelig linje mellom synlighet og behov: Når humanistiske samtalepartnere faktisk er til stede, viser det seg at folk bruker dem. Behovet for tilstedeværelse står med andre ord sentralt.

Med dette som bakteppe gikk rådet videre til gruppearbeid. Her delte tros- og livssynssamfunnene erfaringer fra sine egne nettverk: Mange blir sjelden kontaktet av helsevesenet, og når det skjer, er det gjerne basert på kjennskap, ikke system. Flere beskrev hvordan de selv har måttet ta initiativ i krisesituasjoner – som ved dødsfall – og at det mangler rutiner for å fange opp folks religiøse eller livssynsmessige behov.

Mye skjer på frivillig basis
Mange av tjenestene bæres nå av frivillighet og ildsjeler. Det er verdifullt, men sårbart. Flere uttrykte at det koster å stille opp, både økonomisk og praktisk, og at det trengs tydeligere strukturer og støtteordninger for å sikre bærekraft i tjenestene.

Hva må til?

Blant forslagene som kom opp var behovet for bedre koordinering og forutsigbare systemer. Noen ønsket en nasjonal plattform for kontakt og henvisning, inspirert av tolketjenesten. Andre opplever fremdeles at religiøse behov blir oversett eller møtt med skepsis. Generelt ønskes det også kompetanseheving i livssynsåpen praksis.

Hva nå?

Behovet for likeverdig livssynsbetjening er reelt. STL Oslo tar nå med seg innspillene videre til helsemyndigheter og samarbeidspartnere.