STL Vestfold på studietur til Oslo, 26.-27. oktober

STL Vestfold på studietur til Oslo, 26.-27. oktober

Målet med turen var å besøke noen sentre for tros/livssynssamfunn og samtidig få god anledning til å bli bedre kjent med hverandre. Det var ni rådsmedlemmer som deltok.

Lørdag var det først et lærerikt og hyggelig besøk på Ahmadiyya-moskeen på Furuset. Omvisningen var grundig og vi fikk en introduksjon i livet i og rundt moskeen. Etterpå ble vi servert en ordentlig god lunsj.

Før neste stopp hadde vi tid til litt kultur utenom tros- og livssyn, nemlig Henie-Onstad kunstsenteret på Høvik. (Ingenting å si om stemningen.)

Så var det videre til Bahai-senteret i Sandvika for en orientering om Bahai i verden og i Norge. Spennende var det å se alle de gode bøkene og annet materiell som forlaget til Bahai utgir.

Tusen takk til alle. (Redaktøren takker spesielt for lånet av sofaen.)

Etter en full dag var det bare å sette bilen i gir og kjøre tilbake til hovedstaden og hotellet.

Utsikt fra et av rommene i Hotel Børsparken

Praten gikk unna like raskt som maten på den indiske restauranten.

Søndag var det samling i Kirkens Hus hvor STL Norge har sine lokaler. Der fikk vi tid til litt refleksjon over det vi hadde opplevd så langt.

Lunden Kloster (Den katolske kirke) på Linderud var neste stopp. Der ble vi tatt imot av søster Ingeborg Marie. Hun viste oss rundt i den delen av klosteret som er åpen og fortalte om klosterlivet. Vi fikk gleden av å smake eplekake laget av epler fra klosterets hage.

Ned til sentrum igjen for en enkel lunsj før turen gikk til siste post: Jødisk Museum i Calmeyersgate. Tidligere direktør ved Jødisk museum, Sidsel Levin, tok imot oss. Hun har vært ansvarlig for begge utstillingene som nå står i museet, og har et innenfraperspektiv på jødisk liv i Norge. Det var sterkt å se utstilligen med Tønsbergensere som døde under holocaust. Tusen takk, Sidsel.

Denne turen ga oss mye å tenke på. Det er store kontraster i tros- og livssynssamfunnene, der noen kjenner på utrygghet mens andre føler seg trygge. Men det alle har felles er kjærlighet. Det merket vi over alt.

Tusen takk, kjære Oslo.

På gjensyn.