English
I 2021 trådte den nye trossamfunnsloven i kraft. Nå blir den allerede endret. Hva kan tros- og livssynsamfunnene forvente seg? Og må de stålsette seg for nok en omkamp når opposisjonen igjen kommer i regjeringsposisjon?
Det er varslet økning i antallskravet, det vil si hvor mange medlemmer man må ha for å utløse tilskudd og kvalifisere for registrering hos Statsforvalteren. Krav til jevnere kjønnsrepresentasjon i styrende organer er også på bordet.
Det er mange spørsmål knyttet til endringene i loven, men det kanskje aller viktigste for dagens arrangører, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Norges Kristne Råd (NKR), er: Vil vi få endringer som et bredt flertall på Stortinget kan stille seg bak, slik at vi slipper enda flere omkamper i årene som kommer?
Foto: Gjermund Øystese/Norges Kristne Råd
Deltagerne
Regjeringen var representert ved Ragnhild Hartviksen (Arbeiderpartiet) og Åslaug Sem-Jacobsen (Senterpartiet). Opposisjonen var representert av Tage Pettersen (Høyre), Hadle Rasmus Bjuland (Kristelig folkepartis ungdom) og Silje Hjemdal (Fremskrittspartiet).
Debatten ble ledet av Morten Marius Larsen fra avisen Vårt Land.
Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL, innledet med å slå fast at trossamfunnsloven, som trådte i kraft i 2021, kom på plass etter en svært lang prosess.
– STL mener at denne loven godt kunne fått lov til å leve litt lengre, sa Joys som pekte på alle sakene og utfordringene tros- og livssynssamfunnene i fellesskap heller skulle ha brukt sin tid og andre ressurser på.
Joys pekte også på at regjeringens uttalte ønske om en god dialog ikke riktig passer overens med harde krav til kjønnsrepresentasjon og økte antallskrav. Joys ytret, på vegne av sektoren, også et ønske om at disse endringene, når de først er på plass, vil bli de siste på en god stund.
Foto: Kai Westergaard/STL
Innspill fra trossamfunnene
Et utvalg representanter fra tros- og livssynssamfunnene fikk anledning til å dele sine refleksjoner med politikerne. Representantene var: Peter Haltorp fra Sørlandskirken, Senaid Kobilica fra Muslimsk Dialognettverk, Joav Melchior fra Det mosaiske trossamfund og Håkon Sigland fra Norges Kristne Råd.
Et gjennomgående tema i spørsmålene var behovet for å la trossamfunnene få tid og ro til å fordøye det som fremdeles er en ny lov, og flere vektla også at endringer i ønsket retning alt var på vei, og at det ikke var behov for å forsere utviklingen. Flere ga uttrykk for at man var svært godt fornøyd med loven slik den nå var.
Sigland (NKR) snakket særlig på vegne av kvekerne, som han trakk frem som et eksempel på et kirkesamfunn med lange historiske røtter i Norge, og som ikke naturlig kan slås sammen med noen andre kirkesamfunn, som har for få medlemmer til å bli registrert og motta tilskudd dersom antallskravet blir vesentlig hevet. Han mente det var særlig umusikalsk å innføre endringer med så store konsekvenser for kvekerne kort tid før utvandringsjubileet, som er en markering av at det er 200 år siden den store utvandring fra Norge tok til i 1825. Denne utvandringen, forklarte Sigland, ble startet av kvekerne som forlot Norge fordi de ble forfulgt her.
Også Melchior (DMT) tok opp konsekvensene av hevet antallskrav. Den jødiske menigheten i Trondheim har også lange røtter, og en rik, men også til dels vond, historie. Dersom antallskravet blir hevet til 300 eller 500, vil de bli tvunget til å slå seg sammen med Melchiors menighet i Oslo, som er veldig ulik. Han lanserte et forslag om at de økte antallskravene kun burde gjelde nye trossamfunn som etablerer seg etter at loven er blitt endret.
Melchior tok også opp spørsmålet om muligheten til å få flere valgfrie helligdager for å feire jødiske høytider.
Må loven endres?
Ordstyrer, Larsen, begynte med å spørre debattantene om hvorfor vi trengte å endre den knapt to år gamle loven?
Regjeringspartiene svarte selvsagt at endringene er påkrevd. Sem-Jacobsen (Sp) mente det skyldtes at flere av anbefalingene i Stålsett-utvalget ikke var fulgt opp i loven som ble vedtatt, mens Hartviksen (Ap) trakk frem hensynet til kvinner som engasjerer seg i trossamfunn, men opplever å ikke få tilgang til de styrende organene i menigheten sin.
Bjuland (KrFU) og Pettersen (Høyre) avviste behovet for endringer i loven. Den er god, og endringer bør helst komme gjennom endringer drevet frem internt i trossamfunnene.
– Historien har vist at når endringer kommer innenfra, blir det varige endringer, sa Bjuland.
Silje Hjemdal fra Fremskrittspartiet slo fast at hennes parti stod for en tros- og livssynspolitikk som ikke hadde støtte hos noen andre partier. Hun mente at ingen tros- eller livssynssamfunn burde få noen som helst form for tilskudd, men muligens skatteinsentiver for gaver. Hun var imidlertid skeptisk til det hun omtalte som «kontrollstatens» ønske om å gjøre både tros- og livssynssamfunn, og andre private organisasjoner, mindre frie og presse dem inn i større enheter. Hun mente også at det var utfordrende med kjønnskvotering, som hun slo fast ville bli utfordrende, av flere ulike grunner.
Foto: Kai Westergaard/STL
Larsen tok så opp spørsmålet om antallskrav, som kan bli økt til hundre, tre hundre eller fem hundre:
– Grunnloven slår fast at alle tros- og livssynsamfunn skal understøttes på lik linje. Hvordan kan dere forsvare at kun de største skal få støtte?
Sem-Jacobsen svarte på vegne av regjeringen og argumenterte med at når staten skal gi støtte forventes det at man skal stille krav og ha kontroll med mottagerne. Med stadig flere tros- og livssynssamfunn, mange bittesmå, blir det vanskelig. Det er dessuten adskillig vanskeligere å ha dialog med en mengde små samfunn, sammenlignet med færre store samfunn, og pekte på at Stålsett-utvalget i sin tid anbefalte et antallskrav på hundre – dobbelt så mye som dagens krav.
Bjuland parerte med at det allerede stilles krav i den nye trossamfunnsloven. Han mente også at dersom kravene ble for strenge og krevende, ville flere velge trossamfunn velge å ikke registrere seg.
– Da står de helt utenfor, og da har man ingen kontroll.
Ordstyrer, Larsen, penslet deretter debatten inn på krav til kjønnsrepresentasjon i styrende organer, og det foreslåtte aktivitetskravet, som det er foreslått at trossamfunnene må levere for å bevise at de arbeider for en jevnere kjønnsfordeling:
– I dag må trossamfunn allerede rapportere om likestilling. Er det så stor forskjell på å rapportere om likestilling og det foreslåtte aktivitetskravet?
Hjemdal, fra Frp, var svært skeptisk til dette, og mente den gamle løsningen med å rapportere om arbeid med likestilling i trossamfunnene fungerte greit.
– Kvinner kan bli en type pynt på papiret ved å plasseres i demokratisk valgte styrer, mente Hjemdal, som også stilte spørsmål ved hva man skulle gjøre om man i fremtiden måtte inkludere et eventuelt tredje kjønn.
Larsen tok så opp spørsmålet, som ble reist av Melchior innledningsvis, om en helligdagspott. I dag er kalenderen lagt opp etter de kristne helligdagene, inkludert såkalte andredager, uten noen egentlig teologisk begrunnelse. Var det noen av politikerne i panelet som kunne være interessert i å gjøre det mulig for andre religioner å få mulighet til heller å ha fri på sine egne høytider?
Sem-Jacobsen, fra Senterpartiet, var åpen for det:
– Dette er ikke noe vi jobber med nå, men dette med fridager er jeg veldig interessert i se nærmere på.
Bjuland var derimot klar på at han ikke ønsket å rokke ved noen av de røde dagene i almanakken som var knyttet til kristendommen, ei heller andredagene:
– Andre pinsedag består, i hvert fall hvis vi sitter i regjering.
Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, avsluttet arrangementet med å oppfordre alle i tros- og livssynssamfunnene til å sende høringssvar, men også til å ta dialogen direkte med politikerne. Samlet sett er tros- og livssynssamfunnene godt fornøyd med loven slik den er, påpekte han og ytret håp om at vi får en endret lov som de er like godt fornøyd med, og at politikere kan finne sammen om en lov man kan ha i mange, mange år.
Helt avslutningsvis kom Sem-Jacobsen (Sp) med en betryggende kommentar, om at man i tilfeller som med kvekerne, dersom de ikke skulle nå det nye antallskravet, måtte klare å vise smidighet:
– Vi må ikke være så rigide at vi ikke håndhever loven på en måte som ivaretar dem som faller utenom.
15. august 2023
