STL Fredagsforum: Sionisme i norsk offentlig debatt etter 7. oktober 2023

Hva skjer med den offentlige samtalen om sionisme når de mest aktive deltakerne har forskjellige oppfatninger av hva begrepet betyr?  

Denne våren løfter STL frem unge, spennende stemmer som er aktuelle på tros- og livssynsfeltet, i serien «STL Fredagsforum unge stemmer». Fredag 27.mars fikk vi besøk av Rachel Resaland Mizrachi, som delte funn fra sin masteroppgave «Sionisme i norsk offentlig debatt etter 7. oktober 2023», hvor hun analyserer tre separate diskurser (hvilken betydning man fyller ord og begreper med) om sionisme i det norske medielandskapet. Rachel ønsket å undersøke hvordan sentrale kristne, muslimske og jødiske stemmers bruk av begrepet sionisme rammer inn i den offentlige samtalen i Norge, og hvilke konsekvenser disse ulike forståelsene har for tillit, dialog og samarbeid mellom ulike grupper i samfunnet vårt. 

Begrepet sionisme har blitt mye diskutert både i det offentlige og private ordskiftet, og særlig etter 7. oktober 2023. Debattene er ofte harde, raske og dømmende, og preges av fordommer og tillagte meninger. Det skyldes ikke minst at dette begrepet betyr helt ulike ting for forskjellige mennesker. Språk former virkeligheten vår, men når samme ord fylles med ulikt meningsinnhold, snakker vi ikke lenger om det samme, selv når vi tror vi gjør det. 

De tre dominerende diskursene om sionisme:

Sionisme som jødisk selvbestemmelse og overlevelse 

Utgangspunkt for denne diskursen er at jødisk identitet knyttes til historie, kultur og religion. Brukes oftest av aktive medlemmer jødiske trossamfunn og andre jødiske stemmer, men også av noen avisredaksjoner og akademikere, også ikke-jødiske. Den brukes mest reaktiv, for å korrigere andre. 

I diskursen regnes sionisme som en legitim nasjonal bevegelse for en trygg nasjonalstat for jøder. Ønsket om en egen nasjonalstat betyr ikke at man nødvendigvis støtter Israels regjering og politikk, det er ikke noe alle jøder kan holdes ansvarlig for, men ideen om hva sionisme er, er en integrert del av jødisk identitet. 

Sionisme som kolonialisme og dominans 

Denne diskursen har som premiss at sionisme er et europeisk, imperialistisk prosjekt, som er bygget på fordrivelse av palestinere. Begrepet forstås altså som et politisk og aktivistisk settler-kolonialt prosjekt med røtter i europeisk tenkning om overlegenhet og rett til å dominere. 

Innen denne diskursen kan man i teorien si seg enig i mye av mange jøders forståelse av begrepet, uten at dette regnes som praktisk mulig fordi konsekvensene av sionisme er kolonialisme og er derfor å forstå som rasistisk. Å være anti-sionist betyr innen denne diskursen ikke at man er anti jøder eller antisemitt, men at man er både antirasist og anti-Israel. Sionisme forstås som en politisk plan hvor ide og politisk handling er uløselig knyttet, og det er ideologien er problemet: Den er moderne og sekulær og må derfor forstås separat fra jødedommen.  

Kristensionisme 

Denne diskursen bygger på en kristen teologisk tolkning hvor Israel er en del av Guds plan. Diskursen beveger seg langs to hovedspor. Teologisk handler det om endetid og forståelsen av jøder som instrumentelle i å kunne åpenbare Gud for verden, og som et ledd i veien til frelse. Politisk handler det om at siden Gud ga dette landet til jødene, vil det være et svik å gi erobret land tilbake til palestinerne. Kristensionister vil for eksempel se fredsarbeid mellom jøder og palestinere som å være imot Guds plan, og noe som vil kunne forsinke Jesu gjenkomst. 

Hva skjer når disse diskursene kolliderer? 

Mellom de to første diskursene oppstår det en direkte konflikt siden de er gjensidig utelukkende. Den tredje diskursen, kristensionsimen, påvirkes av begge, men i arbeidet med sin masteroppgave fant ikke Rachel Resaland Mizrachi noe som tydet på at den påvirke de to andre. 

Sosiale konsekvenser: Brudd i dialog og samarbeid 

Et eksempel er bruddet som oppstod mellom Det Mosaiske Trossamfund og Antirasistisk senter i forbindelse med markering av Krystallnatten. Et annet er debatten mellom artisten Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid (fra Karpe) og Minerva-redaktør Nils-August Andresen, som Linda Noor fra Minotenk kommenterte i Dagsavisen (14.03.2023) under tittelen som beskriver en sentral del av diskursproblemet: «Sionismens dilemma: Er det rasistisk å være antisionist, eller er sionismen rasistisk?»  

I masteroppgavens konklusjon bemerker Rachel at når betydningen av et så sentralt begrep i den israelsk-palestinske debatten er så omstridt, og når folk føler at selve identiteten deres er under angrep, etterlates lite rom for dialog, hvor vi lytter og forsøker å forstå hverandre og gir plass for åpen og respektfull uenighet.  

Dette var et nyttig og lærerikt innlegg i et arrangement i regi av uenighetsfelleskapet STL, hvor nettopp respektfull lytting, åpenhet og vilje til å forstå den andre er kjernen i dialogarbeidet.