+47 405 20 344 [email protected]
English

STLs årlige møte med kulturministeren 2018

15. februar 2018

Nyheter

STLs årlige møte med kulturministeren 2018

STLs råd møter kulturministeren årlig for å fremme sine saker og drøfte ulike problemstillinger med ministeren og departementet. 15. februar 2018 hadde STL sitt årlige møte med kulturminister Trine Skei Grande.

 

STLs generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys sa blant annet: «Vi samler tros- og livssynsamfunnene rundt bordet for nettopp å finne fellesinteressene og de rimelige særinteressene. Det gjør at vi demokratisk oppdrar hverandre. Vi utfordrer og ansvarliggjør hverandre med innestemme

 

Les hele Joys sin innledning her:

 

Innledning på STLs årlige møtet med kulturministeren

Av: Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tro og livssyn er tema som blir stadig viktigere i samfunnet, på godt og vondt. Vi ser de problematiske sidene ved religion og vi ser de positive sidene. Vi må styrke det positive, det åpne, dialogiske, det moderate.

 

STL samler bredden av tros- og livssynsorganisasjoner i Norge. Vi er et sekulært prosjekt som jobber med religion. Vi driver ikke med vurdering av teologi, men konsekvensene av trosutøvelse i Norge.

 

Vi samler tros- og livssynsamfunnene rundt bordet for nettopp å finne fellesinteressene og de rimelige særinteressene. Det gjør at vi demokratisk oppdrar hverandre. Vi utfordrer og ansvarliggjør hverandre med innestemme.

 

Vi er den aktøren som samler alle overfor det offentlig. På den måten er vi unike. Vi kan forhandling, alle får ikke alt, vi skal ha vår naturlige plass rundt bordet, ikke mer-ikke mindre. STL jobber for å styrke likebehandlingen – referere til Jeløya erklæringen. Det er det vi er menneskerettslig forpliktet på, det er det som er riktig og det som er bærekraftig.

 

Vårt arbeid bygger på menneskerettighetene og retten til å kunne følge sin tro, skifte tro, eller slutte å tro. Å legge til rette for at trossamfunnene kan møtes slik som i STL er klokt, det gir tillit og tilhørighet til det norske samfunnet, det myndiggjør både kvinner og menn i trossamfunnene, bidrar med sosial kapital, det bygger en bro mellom det offentlige og trossamfunnet og gjør veien inn i det norske samfunnet enklere. Det er dermed samfunnsøkonomisk smart.

 

I 2018 har vi selvsagt fokus på ny lov og stortingsmelding om tros- og livssynssamfunn.

 

La meg ta utdanning av religiøse ledere først.

Alle mediene har snakket om imamutdanningen den siste tiden, og de fleste politiske partier har en mening om det. Nå har heldigvis Teologisk Fakultet (TF) fått 5 millioner til å bygge opp et program for utdanning av religiøse ledere av alle valører. Det er veldig bra, og har vært etterspurt i ymse varianter av blant annet STL. Vi har et etablert samarbeid med TF på dette, vi har vært med i tenkingen og er tiltenkt en rolle i utarbeidelsen og fortsettelsen. TF er opptatt av at det må lages to (minst) alternative løp. Et løp med islamsk teologi og et løp der man tar sikte på en praktisk master for religiøse ledere. I denne kan man blant annet inkludere proff samtalekompetanse om åndelige og eksistensielle spørsmål til bruk i våre ulike institusjoner som helse, forvar og kriminalomsorgen og som er etterspurt i dag. En master er viktig og nødvending, og det vil komplementere godt med det «religiøse ledere-kurset» TF allerede har. Men både vi og TF er opptatt av lavterskeltilbud på kommunalt/lokalt plan på ulike tema som nøkkelpersoner i tros- og livssynssamfunnene kan trenge. Dette må også komme og blir ikke overflødig fordi om vi får til master og de andre tingene.

 

De syv temaene vi har identifisert som fokus i STLs arbeid eksternt og internt for perioden 2018-2020 (forskutterer litt – årsmøtet vårt er 27/2) er:

 

Dette er tema vi vil jobbe med både overfor våre egne medlemsorganisasjoner, overfor offentlige instanser og institusjoner og storsamfunnet. Vi tror vi kan bidra – også i det offentlige ordskiftet – til disse temaene med den legitimiteten det har å i over 20 år samle tros- og livssynsbredden i Norge.

 

Måten vi jobber på er at:

Vi har våre fem rådsmøter i året, der vi samler alle de 14 medlemssamfunnene, driver dialog, forhandler om fellesinteresser og rimelige særinteresser og bygger kjennskap og vennskap. Vi arrangerer møter for våre egne medlemssamfunn og deres medlemmer, kollokvier, åpne møter og konferanse, gjerne i samarbeider med andre. Vi skriver kronikker og lar oss intervjue i media. Vi besøker hverandres steder.

 

Vi er svært glad for støtten vi får fra og gjennom Kulturdepartementet (KUD). Vi håper at det gjennom arbeidet med stortingsmeldingen om en helhetlig tros- og livssynspolitikk blir tydelig for andre departementer at de også har ansvar på dette feltet og at tro og livssyn må få innpass i alle samfunnssektorer.

 

De fleste av våre medlemsorganisasjoner drives frivillig. STL har et lite, men kompetent sekretariat med 3 stillinger. De fleste av våre medlemssamfunn drives på frivillig basis. Med alt det som foregår på vårt felt, burde vi ha styrket vårt arbeid ytterligere. Det ville gjøre oss bedre rustet til å bistå de mindre samfunnene, så de også får en stemme rundt bordet og i samfunnet og blir myndiggjort som enda bedre brobyggere inn i sine sammenhenger.

 

Ny lov om tros- og livssynssamfunn 

Når det gjelder ny lov på tros- og livssynsfeltet, har STL svart på høringen. Vårt utgangspunkt var at vi er ening i at vi trenger en ny lov fordi Den norske kirke (Dnk) er blitt eget rettssubjekt og vi har fått en tros- og livssynsmangfoldig befolkning. I tillegg ble det vektlagt at loven skulle sikre større likebehandling – det synes vi var bra. I STL konkluderte vi for øvrig med at de enkelte paragrafene i den nye loven, ikke økte likebehandlingen. Vi har jobbet med lovutkastet i mange omganger, og det har vært spennende. Vi endte opp med et ganske omforent høringssvar med noen dissenser fra Dnk.

 

Det er delte meninger internt i STL om Dnk skal ha en normativ særstilling i loven. Det er for øvrig enighet om at oppgaver Dnk utfører på vegne av det offentlige skal holdes utenfor beregningen, men det er noe uenighet på om hvilke oppgaver det skal være. Det er for øvrig enighet om at de eventuelt må defineres og tydeliggjøres. Det er enighet om at 1 person i et trossamfunn er i minste laget, og at det også av forenklingsgrunner bør settes et høyere antall. Vi synes for øvrig at 500 er for høyt og peker på 100. Vi mener også at personer under 15 år skal med i grunnlaget, altså vi er uenig i lovforslaget. STL mener at også alle tros- og livssynssamfunn skal telle medlemmer som utgangspunkt for støtte, inkludert Dnk. Her valgte Dnk å ta dissens. Når det gelder statlig og kommunal finansiering av tros- og livssynssamfunnene mener STL (her har Dnk henvist til egen høringssvar) at man skal statliggjøre for alle. Noen mener at om man fortsetter med delt finansiering som i dag må den gjelde for alle, mens andre mener at finansieringen uansett bør statliggjøres for tros- og livssynssamfunnene utenfor Dnk. Det er også pekt på ulikheten i Dnk og de andre tros- og livssynssamfunnenes mulighet for momsrefusjon, fra ingenting, til en viss kompensasjon til full refusjon for menigheter i Dnk.

 

Jeg har likevel lyst å understreke at det er ingen hos oss som er uenig i at Dnk har en særstilling i landet; historisk, størrelsesmessig og kulturelt. Likevel er det viktig for oss å si at det ikke utfordrer prinsippet om likebehandling. Langt på vei handler usikkerheten om hvor sær særstillingen til Dnk skal være, og vi ber om tydelighet på hva den rommer og hva det koster.

 

Vi ser at tros- og livssynsfriheten er under press globalt sett. Mye går feil vei for minoriteter, kvinner og andre sårbare grupper. I Norge har vi muligheten til å få med alle – minoritet og majoritet på samfunnsprosjektet og integreringsdugnaden. Da må vi bruke tid på betente tema som religion jo er for noen, og vår erfaring er at tid sliper bort de mest polariserte holdningene og vi ser hva som er klokt, smart og bærekraftig. Debatter der alle slipper til orde og som handler om hvilket samfunn vi skal ha, er mer samlende enn diskusjonen om kroner og øre.

 

Og med enighet i det sentrale, tåler vi bedre den doble kommunikasjonen i grunnloven om at Den norske kirke har særstilling og at alle skal likebehandles.

 

Som vi skrev i høringssvaret vårt er rekkefølgen på lov og stortingsmelding like uheldig som den er uvanlig. Lov-diskusjonen bør komme som en følge av politikken og stortingsmeldingen, og ikke omvendt. Vi ber om at Kulturministeren setter loven på vent til meldingen er presentert og behandlet.

Flere i denne kategorien