English
Et samlet STL har levert sin høringsuttalelse om mulige reformer i tilskuddsordningen for tros- og livssynsamfunn.
– Høringssvaret er et viktig uttrykk for tros- og livssynssamfunnenes fellesinteresser i denne saken. Både at vi står sammen om mye og hva vi faktisk står sammen om. Dette gjelder særlig likebehandlingsprinsippet. Jeg har tillit til at politikerne vil merke seg dette godt, sier Birte Nordahl, generalsekretær i STL.
Hvilket problem skal løses?
I den offentlige debatten som ledet til oppnevnelsen av ekspertutvalget lå et premiss om at de offentlige utgiftene til tros- og livssynssektoren vokste urimelig mye, og at ordningen dermed ikke var bærekraftig.
– Rapporten tilbakeviser at det er løpske utgifter så da må vi stille oss spørsmålet om hvilket problem vi faktisk skal løse, sier Nordahl.
STL mener ikke dagens samlede kostnadsnivå er for høyt. Den utgjør en relativt lav utgift på statsbudsjettet, sett opp imot hva den genererer av kost-nytte for samfunnet. For oss har det vært vesentlig å påpeke dette.
To mulige løsninger: A og C
Utvalget peker på tre mulige reformmodeller i sin rapport, modell A, B og C. STL åpner for at både modell A og C kan fungere fra et likebehandlingsprinsipp-perspektiv, hvis kalibrert riktig. Styrken til modell A er at den ikke skaper store omveltninger nå. Styrken med modell C er at den er lik for alle.
Det kan kortfattet oppsummeres slik:
Blant STLs medlemmer peker enkelte på A i egne høringssvar, mens andre peker på C som beste løsning. Begrunnelsene varierer og handler både om egenart og særinteresser, men også om hvorvidt det er klokt med større reformer i tilskuddsordningen nå eller eventuelt senere.
STL fraråder modell B.
Presiseringer om “beregningsgrunnlaget”
Ekspertutvalgets forslag til tallfestede oppgaver som kan tas ut av det såkalte beregningsgrunnlaget, altså hva som kan gis som særskilt tilskudd til Den norske kirkes samfunnsoppdrag, er ikke ubetydelige, men heller ikke av en art som, fra et likebehandlingsperspektiv, er totalt omveltende for ordningen.
Derimot oppleves uttrekk av utgifter til «marginal infrastruktur» som krevende. På prinsipielt grunnlag mener STL at dette ikke bør tas ut av beregningsgrunnlaget. Dersom Stortinget likevel skulle vedta noe slikt, bør dette i så fall kompenseres med en søkbar tilskuddsordning som fullt ut gjør opp for uttrekket.
Oppfordrer til respektfull debatt i prosessen videre
Generalsekretær Birte Nordahl ser frem til å følge den politiske prosessen videre. Hun oppfordrer til videre involvering av feltet, felles innsats for brede forlik og ikke minst respektfull tone.
– Vårt budskap til alle som med retorikk eller politikk prøver å forfordele noen tros- eller livssynssamfunn fremfor andre, er at vi i STL står sammen om likebehandling. Vi vil ikke akseptere at noen grupper snakkes opp eller ned til fordel eller ulempe for andre, sier Birte Nordahl, generalsekretær i STL.
Øvrige aktører på feltet som uttaler seg
STL samler bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge, de direkte berørte i denne saken. Men også andre relevante instanser og aktører vil uttale seg. To eksempler på dette er Oslo kommune og KA. Oslo kommune er Norges første kommune som har laget egen politisk strategi på tros- og livssynsfeltet. De uttaler seg blant annet om fordeler ved reformgrepet å statliggjøring tilskuddet til Den norske kirke. KA (Kirkelig Arbeidsgiverorganisasjon) som representerer Den norske kirke og Norges Kristne Råd i andre forhold, har i sin høringsuttalelse argumentert for liten grad av reform.
30. januar 2026
