Tros- og livssynsamfunnenes betydning for totalberedskapen

24. februar inviterte Universitet i Oslo og STL til to panelsamtaler om hvordan tros- og livssynssamfunnene samarbeider på tvers når kriser oppstår.

Vi ser det i den massive mobiliseringen mot ICE i USA. Og vi har sett det flere ganger her hjemme. Hvor kommer denne motstandskraften fra, og i hvilken grad har dialogen som føres i fredstid betydning for vår felles totalberedskap?

Rapport fra ICE-land

I kveldens første panel på scenen i Domus Bibliotheca satt Allison Murray og Anne Hege Grung, henholdsvis førsteamanuensis og professor ved Teologisk Fakultet. På videoskjerm fra USA deltok Dr. Najeeba Syeed fra Interfaith Institute ved universitetet i Augsburg, Minnesota. Kveldens samtaler ble ledet av journalist og forfatter Kadafi Zaman.

Najeeba Syeed beskrev situasjonen i Minneapolis med tilstedeværelsen av ICE som en stor humanitær krise. Byen huser den største somaliske befolkningen utenfor Somalia, men selv om de fleste av dem er amerikanske statsborgere, tør de ikke forlate hjemmene sine i frykt for trusler om vold og hatprat. Folk kommer seg ikke på jobb, studier og skole. Det har alvorlige økonomiske konsekvenser, mange risikerer å bli hjemløse, og det går hardt utover folks mentale og fysisk helse.

Solidaritet og gode naboer

Samtidig, fortalte Najeeba, ser man en stor mobiliseringskraft i lokalsamfunnene, på tvers av tro, livssyn og politisk tilhørighet. Mennesker som aldri tidligere har protestert eller drevet aktivisme, gjør det nå, selv om de ikke anser seg selv som aktivister. De ser på seg selv som gode naboer som bidrar i eget lokalsamfunn, og det oppstår interreligiøse nettverk som også inkluderer de sekulære. Det har oppstått en massiv bevegelse som evner å mobilisere 50 000 mennesker, og tilstedeværelsen av ICE har på et vis ledet til at skillene mellom trossamfunnene smelter. Najeeba uttrykte et håp om at dette skal vise seg å være mer enn et «moment», men bli en mer permanent «movement»: “The lived theology of neighbourhoodness”

Anne Hege Grung så likheter med Norge, men pekte også på forskjellene mellom USA og oss. Ikke minst gjør fraværet av en fungerende velferdsstat behovet for praktisk hjelp ekstra stort, som utdeling av mat, hjelp til transport og økonomisk støtte.

Sivil motstandskraft i Norge

Også i Norge har tros- og livssynsmiljøene flere ganger stått samlet i møte med kriser. De slo ring rundt moskéene etter terrorangrepet på Al Noor-moskeen i Bærum, de har bidratt til å deeskalere spente situasjoner rundt koranbrenning og etter terroraksjoner i København og Paris slo muslimske ungdommer i ring rundt synagogen i Oslo.

Det er en økende bevissthet rundt tros- og livssynssamfunnenes betydning for sivil motstandskraft og rolle i Norges totalberedskap, både i samfunnene selv og hos myndighetene.

I kveldes andre panel satt Anne Hege Grung, Nasim Rizvi, styreleder for Drammen og omegn tro- og livsynsforum, Birte Nordahl, generalsekretær i STL og Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).

«Tros- og livssynssamfunnene er helt avgjørende for vår totalberedskap», sa Aarsæther, som fortale at hun fikk øynene opp for betydningen av tros- og livssynsdialogen i Norge under et STL-arrangement på Arendalsuka i 2025 («Den vanskelige dialogen etter 7. oktober 2023», om hvordan de mest berørte i Norge fortsatt klarte å snakke sammen da situasjonen i Midtøsten eskalerte).

Birte Nordahl minnet om at det er alt dialogarbeidet som gjøres før krisene inntreffer, som har effekt: «Den skaper infrastrukturer av tillit, og gir selvtillit og vilje til å holde døren til dialog åpen når det er krevende».

Nasim Rizvi pekte på hvordan tros- og livssynssamfunn bidrar på lokalt nivå, og hvordan de lettere kan nå utsatte grupper uten berøringsangst, slik de for eksempel gjorde under pandemien.

Grung pekte på det unike med STL er at de er bygget nedenfra og samler en stor bredde, noe som gjør dem til et naturlig kontaktpunkt for myndighetene.

«Totalberedskap er at ingen faller utenfor, og egenberedskap betyr mye for følelsen av betydning for fellesskapet», sa Aarsæther.

Nordahl var glad for å erfare at tros- og livssynssamfunnene selv virkelig er i ferd med å oppdage at de har et naturtalent for egenberedskap og motstandskraft. Hybrid krigføring kjennetegnes av forsøk på destabilisering og splittelse for å svekke befolkningen. Da vil de blant annet gå etter livssynsminoriteter, men hvis disse er vanskelige å sette opp mot hverandre eller mot en majoritet, vil vi være langt mer motstandsdyktige som befolkning.

Kveldens innledende spørsmål var om tros- og livssynssamfunnenes betydning for vår totalberedskap større enn vi tror? Svaret på dette fra et samlet panel var et rungende «ja».

Anne Hege Grung, Birte Nordahl, Elisabeth Aarsæther og Nasim Rizvi.