Frihet under press

Hadja Tadjik (Ap) skriver i Aftenposten 5. februar at partiet kommer til å gå inn for at offentlig tilskudd kobles mot likestilling i menigheters «styrende organer». STL mener statlige påbud ikke gjør at konservative religiøse miljøer blir mer demokratiske.

STL ønsker velkommen en debatt om tydeligere kriterier for hva et tro- eller livssynssamfunn skal være. Skal kriterier som medlemstall, aktivitetstilbud, internt pensum i religionsskolene og lokal tilknytning vurderes? STL diskuterer også gjerne frivillige tilsynsordninger som organiseres av trossamfunnene selv for innsyn og utsyn av praksis, pensum og fordeling av makt.

Vi må imidlertid passe oss for at nye og mindre trossamfunn blir usynlige fordi de ikke oppfyller statlige krav. En slik utvikling vil gjøre at staten står i fare for å bidra til mer radikalisering og mindre likestilling fordi disse trossamfunnene går under jorden.

STL ønsker at ledere i religiøse miljøer får tilbud om obligatoriske og relevante opplæringsprogrammer i demokrati, likestilling og arbeidsmiljø. Opplæringen må gjøres i samarbeid med tros- og livssynssamfunnene.

Internasjonalt vokser bevisstheten om nødvendigheten av å løse tros- og livssynskonflikter. Noen mener dette fokuset styrker alliansene mellom de mest konservative for å holde på privilegiene – og å kontrollere kvinnene. Mens andre igjen frykter løsninger som tar for gitt at en sekulær tilnærming, er eneste vei å gå Vi må alle motarbeide de stemmene som i og utenfor politikken nører opp under ekstremisme, konspirasjoner og ekskluderende tankegods. All erfaring tilsier at likebehandling med fleksibilitet og fornuftige tilpasninger hindrer konflikter: Et livssynsåpent offentlig rom der alle behandles med verdighet. Med en ny helhetlig tros -og livssynspolitikk kan Norge vise vei mot en utvikling som i andre deler av verden går i feil retning.

Anne Sender, sekretariatsleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)