English
Dialogen mellom religiøse ledere, representanter for skeive organisasjoner og religiøse skeive kom i gang etter terrorangrepet utenfor London den 25. juni. Få kjente til denne dialogen da den pågikk. Det ble besluttet at for å skape et trygt rom for deltagerne var det nødvendig å unngå medieoppslag underveis. Det fungerte etter hensikten. Dialogen var en suksess og resulterte i en historisk fellesuttalelse.
I dag var noen av deltagerne fra dialogen samlet på et frokostmøte på Kirkens hus. Her fortalte de for første gang om sine erfaringer fra dialogmøtene.
Hvorfor var det behov for dialogen?
Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), holdt en innledning til møtet.
Hun fortalte om at noen av rådsmedlemmene på et rådsmøte tidlig i juni hadde ønsket å ta opp noen spørsmål knyttet til PRIDE. Så kom skytingen i Oslo.
– Det at vi var så overrasket over skytingen, mens skeive ikke var overrasket, gjorde inntrykk på oss, sa Joys.
Terroren preget neste rådsmøte i STL. Man ble enige om at man måtte ha en dialog med de skeive. Løsningen ble å kontakte Jan Bjarne Sødal i organisasjonen FRI. Sødal er tidligere ansatt i Norges Kristne Råd og har stor kunnskap om og kjennskap til både religiøse- og skeive miljøer.
Sødal var opptatt av at man måtte inkludere skeive religiøse i dialogen, nettopp fordi de kunne se ting fra begge sider. Videre var det nødvendig å skape en atmosfære som gjorde det mulig for deltagerne å senke skuldrene og snakke uanstrengt med hverandre om vanskelige spørsmål, uten å engste seg for å bli misforstått og tolket i verste mening.
– Det var viktig å skape et trygt rom for dialog. Et rom hvor man våger å stille de spørsmålene man ikke våger å stille utenfor det rommet.
Det første møtet gikk med til å etablere «husregler», som skulle bidra til å skape et slikt trygt rom. Det var helt nødvendig i en særdeles bredt sammensatt gruppe som inkluderte flere ulike religioner, skeive og heterofile, skeive religiøse, skeive ikke-religiøse med mer.
– Jeg hadde aldri hørt om noen grupper, heller ikke internasjonalt, som var så mangfoldige som denne gruppen. Det var veldig spennende, fortalte Elisabeth Meling fra Skeivt kristent nettverk.
Én utfordring var hvordan man skulle tiltale hverandre.
– Vi var på fornavn alle sammen, uavhengig av status, fortalte Aasmund Robert Vik, som er skeiv katolikk og tilhører St. Hallvard-menighet.
Joys fortalte om hvordan de brukte lapper og ba deltagerne skrive ned hvordan de ønsket å bli tiltalt. Det gav også en mulighet for de ikke-binære (de som identifiserer seg med et annet kjønn enn det de ble født med) til å informere om hvilket pronomen de ønsket brukt om dem selv.
– Det var noe vi trodde skulle bli en svær sak, men som løste seg veldig fint, fortalte Joys.
Det var også viktig å etablere en felles forståelse av at målet med dialogen var å bli bedre kjent og oppnå en større gjensidig forståelse. Det var ikke et mål at de religiøse lederne skulle endre teologi.
På spørsmål om hvordan de opplevde dialogen, svarte Faruk Terzic, fra Muslimsk Dialognettverk:
– Jeg føler takknemlighet og glede. Vi var i en forvirrende situasjon, noe måtte gjøres, og jeg er glad for at vi gjorde akkurat dette. At vi kunne snakke sammen bidro til å gi litt mening til alt som skjer, i Norge og i verden, om religion og skeive.
Bhante Manirathana Thero, fra Buddhistforbundet, var også glad for å få større kunnskap om skeive, og deres utfordringer.
– Det er viktig for oss som religiøse ledere. Vi leser om skeive, ser dem i media, men vi møter dem ikke personlig. Det er viktig å få møte dem, dele erfaringer, dele følelser og få vite om hvordan det er.
Manirathana Thero trakk frem et grep som ble tatt for å skape samhold i den mangfoldige gruppen.
– Vi laget fruktsalat sammen.
Dialogen kulminerte i en fellesuttalelse, som både de religiøse lederne, de skeive representantene og de skeive religiøse signerte. Det var aldri noe mål for dialogen at det skulle komme en slik fellesuttalelse, fortalte Joys. Det var deltagerne selv, på sitt siste møte sammen, som følte et behov for å vende seg ut mot samfunnet med denne uttalelsen.
Noen stor medieoppmerksomhet har imidlertid ikke denne historiske fellesuttalelsen skapt. Nærmest hver dag er det oppslag i avisene om ulike konflikter mellom religiøse- og skeive miljøer, men en slik historisk, positiv begivenhet var det ikke rom for i de fleste redaksjoner.
– Det er rart at ikke media er mer på om de gode fortellingene, sa Sødal undrende.
Alle deltagerne var enige om at dialogen ikke må ende her. Dels må erfaringene må tas med til egne miljøer, og samarbeidet og samtalene må fortsette.
Ønsker du å holde deg oppdatert på den videre utviklingen i dialogen mellom religiøse ledere, skeive og skeive religiøse? Da kan du følge med her på STL.no, følge oss på Facebook og Instagram, og ikke minst abonnere på STLs månedlige nyhetsbrev.
Lenker:
17. oktober 2023
