Kristensamfunnet 90 år

I 2017 feirer Kristensamfunnet 90 år i Norge. Les prest i Kristensamfunnet, Kristine Høiland, sin artikkel. Hun skriver: «Vi takker antroposofiens grunnlegger Rudolf Steiner for starthjelpen i 1922.»

Feiringen av Kristensamfunnet sitt 90års-jubileum i Norge er et åpent arrangementet for alle.

Tid: Kl. 12.00, lørdag 10. juni
Sted: Oscars gate 84, Oslo

De som ønsker å delta på Kristensamfunnets gudstjeneste, Menneskevielsens handling, er velkomne kl. 10.00 samme sted.

Kriste uten absolutte svar 

–        Skrevet av Kristine Høiland

Ingen kirker har monopol på sannheten. Vi er alle søkende mennesker, på vei mot Gud. Kristensamfunnet har gjennom 90 år i Norge tatt det undrende mennesket på alvor.

I Kristensamfunnet spør vi ikke etter dåp eller medlemskap. At noen har søkt og funnet veien fram til alteret er trosbekjennelse nok. Man kom dit i frihet, og skal i frihet også kunne gå derifra.

Før ga tradisjon og samfunn, kirke og prest, svar på våre åndelige spørsmål. Nå er vi frie og individuelle i våre valg. Ingen kirker har monopol på sannheten, ingen kan med hånden på hjertet si at de har gjennomskuet Bibelen.

Kristensamfunnet feirer 90 år i Norge. Det er lite sett i forhold til kirkefedrenes grunnleggelse av den katolske kirke for snart 2000 år siden, eller Luthers etablering av den protestantiske kirke for 500 år siden. Vi takker antroposofiens grunnlegger Rudolf Steiner for starthjelpen i 1922. En gruppe unge studenter kom til ham i mellomkrigstiden og spurte om hjelp til å fornye det religiøse livet i et Europa som lå i ruiner både materielt, kulturelt og åndelig. Norge kom som det første land i Norden med i bevegelsen i 1927, og nå er det menigheter i alle verdensdeler.

Vi har syv sakramenter, på lik linje med den katolske kirke. Nattverden er åpen for alle, uavhengig av dåp og medlemskap. Her er vi lik den protestantiske kirke. Noen ting er likevel annerledes i vår religiøse forståelse.

Mange mennesker har i vår tid åndelige erfaringer. Noen har møter med Kristus, andre har lysopplevelser, noen har nær-døden-opplevelser. Ofte forandrer dette et menneske. Man kan ha vært ikke-troende før opplevelsen, etterpå vet man. Som prest i Kristensamfunnet nikker jeg gjenkjennende til slike historier. Den åndelige verden er ingen teoretisk mulighet, men en realitet. Og realiteter viser seg.Tro er et bevegelig felt, viten er fast grunn. Hvordan man så ordlegger sin viten er individuelt.

Et annet sentralt punkt er forståelsen av de gjentatte jordeliv. Jeg kan ikke tro at vi bare vandrer en eneste gang på jorden. At et menneskes ene korte jordebesøk skal besegle dette menneskets utviklingsmuligheter og skjebne. Jeg tror at mennesket er av ånd, og at ånden ved vår død vender tilbake til sitt hjemsted i den åndelige verden. Vårt fysiske legeme derimot tilhører den fysiske verden, og går tilbake til jorden etter vår død. Og vår ånd vender tilbake igjen til et jordisk legeme når tiden er inne.

Dette uttrykker vi i vårt dåpssakrament. Vi tar imot et barn i den fysiske verden, og ønsker det velkommen, takknemlig henvendt til den verden det kom fra. Vårt bisettelsesrituale veileder tilbake igjen. Sakramentene henger sammen, ikke bare på et jordisk plan.

Ingen behøver tro det jeg tror for å finne seg tilrette i Kristensamfunnet. Det er tros- og lærefrihet for både prest og medlem. Det enkelte menneskets undren og søken er hellig, og kan ikke styres av påbud og forbud.