Meldingen burde fått tid til å modnes

Les Anne Sender, spesial rådgiver i STL, sitt innlegg i Vårt Land: www.verdidebatt.no/innlegg/meldingen-burde-fatt-tid-til-a-modnes

Loven

Innlegg til et møte for inviterte aktører til Krfs programkomite april 2018.

Av spesialrådgiver Anne Sender, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)

STL med sine 16 medlemmer fra hele bredden av tros- og livssyn i Norge gjentar at vi mener stortingsmeldingen om tros-og livssynspolitikk burde kommet først – eller samtidig som loven om det samme. Det hadde alle fortjent. Gode debatter der man kunne endre mening underveis, slipt bort polariserte standpunkter med ny kunnskap og nyanser ville modnet og forankret politikken – før den hamres i lov.

Hverken staten, Den norske kirke eller vi andre fortjener en ny runde i rettsapparatene om tolkninger av brudd på Norges menneskerettslige forpliktelser, noe en nokså unison respons fra MR eksperter i dag mener forslaget til ny lov fra KUD i sin nåværende form faktisk gjør. Sist gang tok hele prosessen 8 år før den internasjonale menneskerettsdomstolen i Strasbourg konkluderte med at Norge måtte endre KRL-faget.

Det er et tankekors at ifølge tenketanken Pew Research Center definerer ca 86 prosent av den globale befolkning seg selv som troende, mens statene samtidig innskrenker vilkårene for tros- og livssynsfriheten og gjerne velger seg en de favoriserer. Det er nå bare de mest ortodokse gruppene – de «strengeste», som vokser innen hver enkelt av verdensreligionene, mens gruppen ikke-tilhørende vokser enda fortere. De moderate har skremmende nok, særlig kvinnene, vanskeligere kår i dag enn for 20 år siden.

Akkurat nå skal vi i Norge forhåpentligvis sammen skape lovgivning som kan møte fremtiden fremoverlent – ikke ryggende. Det er 10 år siden kirkeforliket der mange forberedelser fra ledelsen og tilvenningsprosesser for medlemmene skulle lettet overgangen til fristillingen som kom formelt i januar 2017. Det kan ikke forventes at staten fremdeles skal være den ene religionens særlig, særlige støttespiller i ny felles lov. Vi må ikke la frykt, etno-nasjonalisme eller hegemoniske holdninger ta fra oss det åpne rommet vi har i dag.

Nå handler det om å legge til rette for at fellesinteressene for mangfoldet av borgere kan formuleres og presiseres innenfor rammen av likebehandling. Vi må nå forhandle på de rimelige særinteressene, skille religion fra politikk og kultur, ikke minst skille statlig lovgivning og juss fra personlig moral. Ingen fornekter at Dnk er i en særstilling historisk, kulturelt og størrelsesmessig. Langt på vei handler usikkerheten om hvor sær særstillingen til Dnk skal være, og STL ber om tydelighet på hva den rommer og hva det koster.

STLs svar på høring om loven er at:

• Reelle oppgaver Dnk utfører på vegne av det offentlige skal holdes utenfor beregningen, men da må de defineres og tydeliggjøres.
• Det er enighet om at 1 person i et trossamfunn er i minste laget, men at 500 er altfor høyt- vi antyder 100 pga forenklingshensyn og forutsigbarhet
• Vi mener barn under 15 år skal med i registreringsgrunnlaget
• STL mener også at alle tros- og livssynssamfunn skal telle medlemmer som utgangspunkt for støtte, inkludert Dnk. Her valgte Dnk å ta dissens i STLs høringssvar.
• For statlig og kommunal finansiering av t/l-samfunnene mener STL (her har Dnk henvist til egen høringssvar) at man skal statliggjøre for alle. Noen mener at fortsatt delt finansiering som i dag i så fall må gjelde for alle, mens andre mener at finansieringen uansett bør statliggjøres for t/l-samfunnene utenfor Dnk.
• STL peker også på at fylkesmennene i større grad kan be om rapportering på kvinneandel i styrer, deltakelse i utdanningsprogrammer for ledere og nøkkelpersonell, samt til bedre oppfølging av vilkår for registrerte vigslere og ansvarlige ledere. Flertallet i STL mener straffeloven ivaretar ansvaret der hvor vold, ødeleggende sosialkontroll og demokratiske spilleregler brytes, og ikke bør poengteres i denne loven.

La meg avslutte med å oppfordre spesielt Krf til å være en trygg rollemodell i denne debatten om utformingen av en helthetlig tros- og livsynsåpen politikk – ikke bare for sine egen gruppe, men for alle. Bruke ord som samler, ikke skiller. Slå ned på ord som religionsfiende, islamisering, sekularisme-ekstremist, kulturran osv. Vi sitter i samme båt og må møte bølgene sammen for å komme i havnJ

Meldingen

Den første utfordringen til politikkutformingen er at vi trenger mer kunnskap om tros- og livssynsfeltet. I landets hovedstad er det f.eks. 135 ulike menigheter med mennesker fra 220 nasjoner. 1/3 av Oslos befolkning er innvandrere eller barn av to innvandrere bare i dag. Det er ganske likt fordelt mellom innvandring fra Europa og Asia, en god slump fra Afrika, ganske likt fordelt mellom kristne og muslimer. Vi kjenner bare et fåtall av dem på ordentlig. Mer forskning på dette feltet, som fremdeles lider av berøringsangst fra akademia, må til for å definere behov for tjenester, samfunnsnyttige tilbud menighetene bidrar med, felles utfordringer – og for å forebygge samfunnssikkerhet.

Tros- og livssynsdimensjonen er sektorovergripende. Noen politikkområder er likevel viktigere fordi de går dypere inn i enkeltmennesket enn andre. Helse og omsorgssektoren er et slikt – og det vet vi faktisk en del om.

Tilrettelegging for tros- og livsynstjenester på sykehus og institusjoner er institusjonenes ansvar slik loven er utformet allerede, det er ikke frivillig og heller ikke kirkens eller moskeenes ansvar. Det er et lederansvar og må dyrkes fram som en viktige del av helsevesenets kultur slik at det øremerkes midler til flere stillingshjemler for å levere denne tjenesten fremover.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm slår fast at når det gjelder tro og livssyn er det likebehandling som er det bærende prinsippet. Hun sier i sin vurdering at tilbudet et menneske skal få ikke kan være avhengig av hvilken tro eller ikke-tro personen har.

Forskning bekrefter i dag at brukeres nærhet til sitt eget åndelige rom har en direkte konsekvens for helse, sykdom og total livsmestring om de er innlagt, ansatt, innsatt i fengsler eller utsatt som soldat i farlige oppdrag.

• Følgende av stress, manglende sosialt nettverk og risikoadferd kan dempes.
• I møte med eldrebølgen, der minoriteter blir mange flere enn før, trenger de gamle tilgang på dette om de bor hjemme eller i sykehjem – det handler om verdighet.
• Psykiatrien sliter allerede med konsekvensene av utenforskap og dehumanisering;      «the moral injury» som preger mange; flyktninger med tap og sorg, minoriteter, sårbare grupper med traumer og voldserfaringer.
• Tros- og livssynsdimensjonen må inn i hele utdanningskjeden for helse og sosialfag på tvers; i rekruttering, pensum og praksis.
• Vi må bygge på og utvide det som allerede fungerer- ofte prestetjenesten som har 100 års erfaring å dele.

Dette er samfunnsøkonomisk smart og nyttig for storsamfunnet som helhet, ikke minst klokt slik verden rundt oss ser ut – altså politikervennlige argumenter.