English
Da STLs religions- og livssynslederforum var samlet i går, ble tidligere leder av IRN og Muslimsk Dialognettverk Senaid Kobilica takket for sitt betydningsfulle bidrag for å bygge dialogarbeidet i Norge.
Mufti Senaid har vært medlem i lederforumet siden 2008. Les hans tale til sine kollegaer her:
Takkeord til Religions- og livssynslederforumet og STL
Kjære Birte, kjære venner og kolleger i Religions- og livssynslederforumet, kjære alle sammen!
Først vil jeg si tusen hjertelig takk til STL og til dere alle for denne fine anledningen. Jeg har vært en del av dette forumet i mange år, og flere av dere har jeg kjent svært lenge. Vi har samarbeidet, lært av hverandre og tatt vare på hverandre, både i gode og krevende tider. Det er først og fremst menneskene, vennskapene og tilliten jeg kommer til å huske.
Vi har ikke alltid vært enige, og det skulle vel bare mangle. Vi representerer ulike religioner og livssyn. Men vi har bygget det STL så treffende kaller et uenighetsfellesskap: et fellesskap hvor vi kan være tydelige på egen tro og egne verdier, samtidig som vi respekterer hverandre og tar ansvar for samfunnet sammen. Det er lett å snakke om dialog når alt går bra. Den virkelige prøven kommer når uenigheten gjør vondt.
Hamas’ terrorangrep mot Israel, og deretter Israels krigføring i Gaza, med enorme menneskelige lidelser, krigsforbrytelser og folkemord, slik FNs uavhengige undersøkelseskommisjon har konkludert, har skapt sterke følelser, dype uenigheter og store utfordringer – også her i Norge. Mange øyne ble rettet mot oss religionsledere, ikke minst mot rabbiner Joav og meg. Forventningene fra våre egne miljøer, offentligheten og politikere var store og til dels motstridende. Jeg skal ikke legge skjul på at dette har vært svært vanskelig.
Joav og jeg har kjent hverandre i mange år. Vi har også reist sammen til Israel og Palestina. Vi har hatt gode samtaler og krevende samtaler, og vi har vært dypt uenige. Likevel har vi fortsatt å møtes og snakke sammen. Jeg husker særlig samtalen vår under Arendalsuka 14. august 2025, da teltet var helt fullt. Jeg tror folk kom nettopp fordi de ønsket å se om vi fortsatt kunne snakke ærlig med hverandre i en så vanskelig tid. Det kunne vi. I en periode da døren til dialogen sto i fare for å bli lukket, valgte vi å holde den åpen. Takk, Joav, for det. Og takk til dere alle som bidro til at vi klarte det.
Dette har også minnet meg om at lederskap krever mer enn fine ord. Under Arendalsuka i 2024 utfordret jeg oss religionsledere, meg selv inkludert, til større selvkritikk. Vi må spørre om vi har gjort nok, om våre uttalelser følges av handling, og om vi tør å utfordre våre egne miljøer, ikke bare dem vi er uenige med. En leder skal ikke bare si det folk ønsker å høre. Vi må ha mot til å ta selvstendige vurderinger, erkjenne feil og ta ansvar når det koster.
Her vil jeg takke STL spesielt. Dere har ikke bare samlet oss, men oppmuntret, utfordret og lagt til rette for vanskelige samtaler, blant annet på Granavolden. Tillit bygges ikke gjennom erklæringer alene, men gjennom tid, møter, lytting og relasjoner. STL har bidratt til å gjøre dialog til en levende praksis og en viktig del av den norske samfunnsmodellen. Det har vært en stor ære å få være med på dette arbeidet.
Jeg vil også rette en stor takk til Muslimsk Dialognettverk (MDN) og Islamsk Råd Norge (IRN), som jeg begge har hatt gleden og ansvaret av å lede gjennom mange år. Ikke alle mine valg har vært populære, og noen har ment at jeg lot meg bruke av andre. Det har jeg aldri vært enig i. Jeg har forsøkt å bruke mitt eget hode og gjøre det jeg mente var riktig for MDN, IRN, dialogen og samfunnet. Dialog betyr ikke å gi avkall på egen overbevisning. Tvert imot krever den både trygg identitet og selvstendighet. Jeg er takknemlig for tilliten og handlingsrommet jeg har fått i begge organisasjonene.
En helt spesiell og stor takk vil jeg rette til mitt eget fellesskap, Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina i Norge, DIF Bosnia. Her har jeg vært ansatt som sjefsimam i 25 år, og det er med utgangspunkt i dette fellesskapet jeg har kunnet engasjere meg i alt det vi snakker om her i dag. Jeg har brukt svært mye tid på oppgaver utenfor DIF Bosnia, og det har krevd stor forståelse, støtte og ikke minst tillit fra organisasjonens ansvarlige organer. Den tilliten har betydd enormt mye for meg. Vi har hele tiden hatt en felles forståelse av at dette arbeidet ikke bare handler om å bidra til storsamfunnet, men også om å styrke vårt eget fellesskap, våre moskeer og våre medlemmer. Det gode vi har oppnådd gjennom dialogen, har også kommet DIF Bosnia og de andre moskeene i MDN til gode. Hvor åpent og raust dette fellesskapet er, ser vi også gjennom våre bosniske imamer i andre norske byer, som er svært aktive i lokale dialogfora, blant annet Dialogforum Østfold og STLs lokale dialoggrupper i flere av landets større byer. Derfor skylder jeg DIF Bosnia en særlig stor takk for tilliten, rausheten og støtten gjennom alle disse årene.
Nå overtar imam Faruk. Han er kunnskapsrik, rolig og svært erfaren, og jeg er trygg på at han vil sikre kontinuitet i dette viktige arbeidet. Tillit tar lang tid å bygge, og derfor betyr kontinuitet så mye.
Når jeg nå retter mer av mitt arbeid mot Vest-Europa som mufti, vil jeg understreke én ting: Jeg forlater ikke dialogen. Jeg tar den med meg videre. Erfaringene fra Norge, vårt uenighetsfellesskap og relasjonene vi har bygget, er verdifulle også i en større europeisk sammenheng. Europa trenger religionsledere som kan stå støtt i egen tro og samtidig holde dørene åpne for andre.
Til slutt: Når jeg ser tilbake, er det ikke møtene, dokumentene eller konferansene som betyr mest. Det er dere. Takk for samarbeidet, for ærligheten, for tilliten og for vennskapet. Selv om mitt ansvarsområde blir større, trenger ikke avstanden mellom oss å bli det. Tusen hjertelig takk!
Kilde til FN-henvisningen: FNs uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjon, rapport A/HRC/60/CRP.3, 16. september 2025.
6. november 2026
