English
Ny lov om tros- og livssynssamfunn er på vei. Lekkasjer fra den nye loven har blitt omtalt i flere medier denne uken.
I Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er forventningene til den nye loven store. Den vil forhåpentligvis avklare en rekke spørsmål knyttet til saker som er viktige for STL i fellesskap, så vel som for de enkelte medlemsorganisasjonene hver for seg. Blant disse er fremtidens tilskuddsordning, livssynsbetjening i offentlige institusjoner, tilhørigordningen, gravplassforvaltning og spørsmålet om større fleksibilitet i valg av fridager knyttet til religiøse høytider.
Tilskuddsordningen
Ett av punktene i den loven som det har vært knyttet mest spenning til er naturlig nok tilskuddsordningen. Ifølge Vårt Land ser det ut til at den eksisterende ordningen i all vesentlighet vil bli videreført. Det vil si at Den norske kirke får sine behov dekket gjennom statlige og kommunale tilskudd. Deretter vil tros- og livssynssamfunn få tildelt en tilsvarende sum fra staten, basert på sine medlemstall relativt til Den norske kirkes.
Statsråden på tros- og livssynsfeltet, Kjell Ingolf Ropstad, begrunner denne løsningen slik i Vårt Land:
– Det viktige her er å skape forutsigbarhet og trygghet for Den norske kirke og andre trossamfunn. Etter høringen er det nå landet en modell som er i tråd med Grunnlovens paragraf 16, med en landsdekkende folkekirke og at andre trossamfunn skal behandles på «lik linje».
Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, har følgende å si om en slik løsning:
– Det er en ordning vi kan leve med ettersom likebehandlingsprinsippet i all vesentlighet ivaretas, i hvert fall økonomisk.
Ikke alle er like fornøyd med en slik løsning. Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, sier til Fritanke at denne ordningen ikke vil fungere på lengre sikt fordi utgiftene vil øke for hvert år etter hvert som Den norske kirkes relative medlemstall synker.
– Den norske kirke må over på en medlemsbasert tilskuddordning som alle andre, der tilskuddene justeres automatisk ut fra hvor mange medlemmer man har, sier Enger til Fritanke.
Arbeidsfri på religiøse høytidsdager
En sak som har vært diskutert på flere av STLs rådsmøter er spørsmålet om muligheten til å ta fri på religiøse høytidsdager. Dette har vært særlig viktig for Det mosaiske trossamfunn, men også flere andre medlemssamfunn i STL har støttet kravet om en utvidelse av dagens ordning med to valgfrie dager hvor man kan ta fri for så å arbeide inn igjen timene.
Ved forrige møte (5.6.2019) samlet rådet seg om følgende uttalelse:
«STL er opptatt av at alle skal kunne leve ut sin tro eller sitt livssyn. Medlemmer i noen av STLs medlemssamfunn vil måtte ha fri flere enn de lovfestede to dagene. Vi anslår at lovfestet fri inntil fire dager vil dekke de vesentligste behovene. Dagene skal kunne kreves arbeidet inn igjen.»
Det er altså ikke noe krav om ekstra fridager for arbeidstakere med religiøs minoritetsbakgrunn. Timene som brukes på religiøse høytidsfeiringer skal jobbes inn igjen.
– Å kunne feire sine viktigste høytidsdager, selv når de ikke faller på de røde dagene i den tradisjonelle norske almanakken, er naturligvis viktig for at alle fullt ut skal kunne praktisere sin tro eller livssyn i et livssynsåpent samfunn, sier Ingrid Rosendorf Joys.
Hun legger til:
– Vi håper derfor at dette spørsmålet har blitt behandlet i arbeidet med ny lov, og at det omtales. Om ikke annet fordi det vil gjøre det enklere for arbeidstakere med slike behov å komme til en ordning på individuell basis med sin arbeidsgiver.
Foto: Fra STLs møte med Ropstad i februar 2019.
19. juni 2019
