English
Tiåret som gikk var meget begivenhetsrikt. Her skal vi gå igjennom noen av høydepunktene.
Det var mange naturkatastrofer dette året, hvorav jordskjelvet som rammet Haiti i januar var det verste. Takket være et vulkanutbrudd på Island, som stanset all flytrafikk, fikk vi også nyordet «askefast».
STL hadde i flere år etterlyst en overordnet tilnærming til tros- og livssynsfeltet, og i 2010 ble endelig Stålsett-utvalget oppnevnt. Konsekvensene av utvalgets treårige arbeid er fremdeles meget merkbare i vår sektor.
Særlig to saker var av interesse for STL dette året. Henholdsvis forslag til endringer i gravferdsloven, hvor STLs mål var en mer livssynsnøytral forvaltning som bedre ivaretok tros- og livssynsminoritetenes gravferdsbehov. Videre var spørsmålet om arbeids- og oppholdstillatelse for religiøse ledere noe som gjentatte ganger hadde blitt tatt opp i rådet. Flere av medlemssamfunnene var avhengige av religiøst personell fra utlandet, men myndighetenes krav til utdanning og inntekt var en hindring. STL anmodet derfor sterkt om at kravene ble endret for å sikre fri religionsutøvelse for de berørte samfunnene.
Tragedien i Regjeringskvartalet og på Utøya rystet den norske befolkning. Måten angrepene ble håndtert på gav imidlertid håp.
STL fikk kartlagt hvilke tros- og livssynssamfunn som ble direkte berørt av angrepene og i den nasjonale minneseremonien i Oslo Spektrum 21. august deltok religions- og livssynsledere fra de omkomnes tros- og livssynstradisjoner med opplesning av tekster. Felles begravelser for ofre av ulik tros- og livssynsbakgrunn var en synlig bekreftelse på det helt spesielle samarbeidet mellom norske tros- og livssynssamfunn, som er et resultat av mange års dialogarbeid.
Av andre saker dette året peker pilotprosjektet «Tros- og livssynsbetjening for pasienter og pårørende på sykehus» seg ut. Et videreutdanningskurs for å møte behovet for tros- og livssynsbetjening i helsesektoren ble åpnet. Kurset ble laget gjennom et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, STL og Det teologiske fakultet ved UiO.
Det ble også holdt høringer rundt et potensielt omskjæringsforbud for guttebarn. Flertallet av STLs medlemmer la til grunn at omskjæring var, og burde fortsatt være, lovlig i Norge, men at det må utføres av kompetent personell på en forsvarlig måte. Human-Etisk Forbund var derimot tilhengere av et forbud.
President Obama ble gjenvalgt i USA, mens Muslimbrødrene, en av de eldste islamistiske bevegelsene i verden, vant valget i Egypt. En grunnlovsendring markerer starten på prosessen med å skille stat og kirke i Norge.
STL brukte tid på å reflektere rundt minnemarkeringer etter 22. juli-angrepene. STL laget rapporten «En nasjon i sorg – de andre historiene» dette året, som viste mangfoldet av ulike markeringer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. STL formidlet et ønske om å utvikle en fast, inkluderende seremoni i Norge, der ulike tros- og livssynsuttrykk står sammen i en felles markering når slike tragedier rammer.
Benedikt XVI ble den første paven i historien til å abdisere. Deretter ble Frans den første latinamerikanske paven, og dessuten den første jesuitten til å bli valgt som pave.
Det var også første gang STL arrangerte sitt gjestebud (nå kalt årskonferanse). Blant andre innslag deltok Religions- og livssynslederforumet for første gang, og demonstrerte sin dialogform for åpen scene.
I Norge leverte Stålsett-utvalget sin utredning til Stortinget: NOU 2013:1. Et samlet STL var fornøyd med rapportens anbefaling om at samfunnet måtte åpne opp og tilrettelegge for ulike synlige trosuttrykk i det offentlige rom, og vektlegge politisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn i et livssynsåpent samfunn.
Samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige regjeringspartiene inkluderte et forslag om å endre navn på RLE-faget i grunnskolen til KRLE, samt et krav om at faget måtte romme minst 55 % kristendomskunnskap. STL reagerte kontant på dette, og etterlyste en ordentlig evaluering og høringsrunde før man endret på faget.
Russland invaderte Ukraina og støttet et opprør i det østlige Ukraina. IS begynte sin offensiv i Irak.
I Norge feiret vi grunnlovsjubileum. STLs aktiviteter i den forbindelse vektla § 2, og opphevelsen av forbudet mot jøder og jesuitters tilgang til landet.
Den kanadiske filosofen Charles Taylor var årets hovedforeleser på gjestebudet/årskonferansen.
Kongehuset signaliserte sin støtte til religionsfriheten og STLs dialogarbeid ved å invitere lederne for Religions- og livssynslederforumet til en middag på slottet.
Terrorangrep og strømmen av flyktninger til Europa dominerte nyhetsbildet dette året. Pave Frans offentliggjorde klimabrevet, Laudato Si´ og FNs medlemsland vedtok sytten mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. I desember samme år kom en forpliktende klimaavtale på plass i Paris.
I Norge ble resultatene av en evaluering KIFO hadde gjort av STL på vegne av Kulturdepartementet offentligjort. Den bekreftet STLs rolle som vesentlig i politikkutforming på tros- og livssynsfeltet.
Bergesen-stiftelsen valgte STL til å gjennomføre aktiviteter i forbindelse med sin millionsatsing i arbeidet mot ekstremisme. Det inkluderte en internasjonal konferanse for norske lærere, samt offentlige dialogmøter for prisvinner Faten al-Hussaini rundt i landet via STLs lokale dialoggrupper.
I forbindelse med flyktningesituasjonen gikk STL i gang med arbeidet med en guide for nye borgere om hvordan å leve med tros- og livssyn i Norge.
Dette var også første år STL deltok med egne arrangementer på Arendalsuka. Fokuset var på ekstremisme, slik tilfellet var med en rekke andre STL-arrangementer dette året.
Kongen og Dronningen inviterte åtti representanter fra alle STLs medlemssamfunn til gjestebud på Slottet, hvor kokkene laget mat fra alle tradisjonene som var tilstede, med kulturelle innslag fra det enkelte samfunns kultur.
For svært mange er nok Storbritannias beslutning, gjennom en folkeavstemning, om å forlate Den europeiske unionen, den mest oppsiktsvekkende hendelsen dette året.
For STL var dette et jubelår! Ikke på grunn av Brexit, men fordi STL feiret 20-årsjubileum. I den forbindelse hadde Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter utarbeidet rapporten: «Å insistere på likebehandling» om STLs bidrag til endring av lovverk. Også dette året jobbet STL mye med forslag og stortingsmelding om ny lov.
Ellers arrangerte STL, i samarbeid med Fengselsetaten, Forsvaret og Universitetssykehusene i Oslo, for første gang en nasjonal «chaplaincy på norsk»-konferanse, om likeverdige offentlige tjenester. STL arrangerte også en internasjonal konferanse: «Religion and development» i samarbeid med FN og NORAD. I samarbeid med Oslo-koalisjonen og Nobels fredssenter arrangerte STL det internasjonale seminaret «Oslos Principles on Promotion of Freedom of Religion or Belief.
Ressursheftet «Å leve med tro og livssyn» ble lansert sammen med Kompetanse Norge og inkludert som ressurs i introduksjonsprogrammet for alle med oppholdstillatelse i Norge. Lokalt holdt de ulike dialoggruppene frokostmøter over hele landet om ny lov.
USA trakk seg fra Paris-avtalen. Fra 1. januar ble Den norske kirke et eget rettssubjekt.
Det skjedde noen vesentlige strukturendringer i 2017. STL fikk for første gang en generalsekretær, og et styre ble opprettet i stedet for det gamle arbeidsutvalget. Det medførte en profesjonalisering av virksomheten.
Samarbeidsproblemene internt i Islamsk Råd Norge (IRN) ble offentlig kjent dette året og førte til meget stor mediedekning. Dette påvirket også samarbeidet i STL. IRN tok en pause i 2017, som endte med en utmelding i 2018. Det førte igjen til at den nyopprettede muslimske paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk Norge og Ahmadiyya Muslim Jama´at Norge fikk observatørstatus i påvente av fullt medlemskap.
Dette var også året da STL og KIFO gikk i gang med det store kartleggingsprosjektet av menighetsmangfoldet i Oslo. Med utgangspunkt i «Å leve med tro og livssyn»-heftet utviklet STL en rekke ulike kurs for offentlige ansatte, frivillige organisasjoner og egne menigheter.
Det ble jobbet mye med ny lov i 2017, og STL fikk gjennomslag for sine innsigelser mot forslaget som ble lagt ut på høring dette året.
Dette året ble det også bestemt å legge ytterligere vekt på klimasaken i STL.
Gule vester i Frankrike, fred mellom Etiopia og Eritrea og Bolsonaros valgseier i Brasil var hendelser som preget dette året.
For STL gikk svært mye av 2018 med til videre arbeid knyttet til forslaget om ny lov og stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk. Arbeidet med strukturendringer fortsatte også. Blant annet ble det vedtatt at de lokale dialoggruppene tilknyttet STL skulle fortsette å være selvstendige organisasjoner.
I Norge intensiverte STL sitt fokus på kurs og aktiviteter rundt temaet fiendtlige holdninger mot jøder og muslimer etter at Holocaustsenteret publiserte sin rapport om dette. En ny chaplaincy-konferanse ble arrangert, samt fagdager for sykehjemsetater i kommune-Norge. Kartleggingsprosjekt til holdninger og aktiviteter i Oslo-menigheter ble utvidet etter at prosjektet fikk støtte fra Oslo kommune.
Arbeidet med ny lov fortsatte for fullt i 2018.
Religions- og livssynslederforumet kom med en offentlig uttalelse til støtte for kvinner og menneskerettigheter på FNs menneskerettighetsdag.
Det omfattende videoprosjektet «Uenighetens fellesskap», som STL samarbeidet med nettsiden Religioner.no om, ble lansert i november.
Verdens lettelse over at de siste IS-besittelsene ble gjenerobret dette året ble dempet av nyheten om at Tyrkia invaderte kurdiske områder i Syria.
For STL var 2019 preget av utvidelser. Muslimsk dialognettverk Norge (MDN) og Ahmadiyya Muslim Jama´at Norge ble tatt opp som fullverdige medlemmer av STL etter den obligatoriske perioden som observatører. Sekretariatet ble utvidet. Ytterligere to lokale dialoggrupper, i henholdsvis Bodø og Bærum, ble tilknyttet STL.
Kompetanseheving var viktig i 2019. I Norge ble et nytt masterprogram for livssynsledere lansert av Det teologiske fakultet ved UiO, noe STL hadde arbeidet for i en årrekke. STL videreutviklet også sitt kurstilbud, og utviklet helt nye læringsressurser om negativ sosial kontroll. Kursvirksomheten over hele landet har vært omfattende og bidratt til å øke tros- og livssynskompetansen i så vel offentlige etater som frivillige organisasjoner. Kompetanseheving innad i tros- og livssynssamfunnene har også blitt vektlagt.
Arbeid mot hat og diskriminering ble også prioritert i 2019. STL deltok på høringer om handlingsplan mot diskriminering og rasisme på bakgrunn av etnisitet og religion samt ny handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Hatefulle ytringer på nett har også vært på dagsorden i STL i 2019. Flere store terrorangrep rettet mot gudshus fant sted i 2019. Etter det grufulle angrepet mot to moskeer i Christchurch i New Zealand ble det for første gang arrangert en solidaritetsaksjon med emneknaggen #tryggibønn for å vise solidaritet med de som ble rammet, såvel som med våre muslimer. Da terroren rammet kirker i Sri Lanka ble en ny solidaritetsaksjon arrangert. Den siste #tryggibønn-aksjonen ble spesiell ettersom den fant sted etter et angrep på Al-Noor Islamic Centre Bærum.
En annen aksjon fant sted da Religions- og livssynslederforumet i STL stilte seg samlet bak et opprop om å sikre barn av norske IS-mødre medisinsk hjelp og beskyttelse. Denne kampanjen fikk emneknaggen #hentbarnahjem.
Vedtaket fra 2017, om å øke klimaengasjementet i STL, har blitt fulgt opp gjennom deltakelse i en rekke arrangementer i løpet av 2019, i samarbeid med blant annet Interreligiøst klimanettverk og Klimapilegrim. En delegasjon med STL-medlemmer var tilstede på det store klimatoppmøtet i Madrid ved årets slutt.
Mye av 2019 har gått med til arbeidet med stortingsmelding om og proposisjon til trossamfunnslov. Proposisjon og stortingsmelding kom sommeren 2019. Særlig viktig var høringen i Familie- og kulturkomiteen 12. desember.
Så vel som andre relevante lover og forskrifter på tros- og livssynsfeltet. Ikke minst vakte debatten rundt det såkalte ørekravet i passforskriftene en del oppmerksomhet i media. For brukere av religiøse hodeplagg er dette kravet problematisk, og STLs standpunkt er at det er unødvendig og ikke bedrer samfunnsikkerheten.
Vi går nå inn i et nytt og spennende tiår. Allerede i 2020 har vi mye i vente. Ikke minst skal en splitter ny trossamfunnslov endelig vedtas.
14. januar 2020
