English
Koronapandemien gikk hardt ut over alle, både virksomheter og individer. Det var flere runder med nedstengning, restriksjoner som la betydelige begrensninger på livene våre og reduserte vår bevegelsesfrihet. Fredag 2. juni leverte Koronautvalget sin rapport, den hadde blant annet som hensikt å gi «En samlet vurdering av balansen mellom iverksatte tiltak og tiltaksbyrde, herunder samfunnsøkonomiske effekter». (Koronautvalgtet, mandat pkt. 1.)
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn hadde et møte med utvalget i perioden det arbeidet.
– Det er gledelig å se at utvalget har inkludert tros- og livssynsfeltet i sin rapport, og at etter deres vurdering bør tros- og livssynssamfunnene samarbeides mer systematisk med, og integreres i både helsemessig- og psykososial beredskap, sier generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys
Tro og livssyn ikke med hos koronakommisjonen
Koronakommisjonen har tidligere lever to rapporter hvor de har evaluert myndighetenes håndtering av pandemien, og ikke minst vurdert hva vi kan lære av til neste gang krisen inntreffer. Under disse to rundene har tros- og livssynsfeltet glimret med sitt fravær i rapportene. Tros- og livssynssamfunnene ga allerede etter første rapport tydelig beskjed om at erfaringer fra feltet må inngå i kunnskapsgrunnlaget til fremtidige kriser. Det var likevel ikke nevnt i kommisjonens andre rapport. På bakgrunn av dette gikk flere tros- og livssynssamfunn sammen og bestilte en vurdering fra advokatfirmaet Wiersholm. Den tok for seg hvorvidt de inngripende tiltakene sto i rimelig forhold til situasjonen og ikke minst hvorvidt tros- og livssynsfriheten ble godt nok ivaretatt i denne situasjonen. Det kan du lese mer om her.
At erfaringene fra både tros- og livssynssamfunnenes opplevelse av nedstengingen, og tiltak som samfunnene bidro med for å spre informasjon til sårbare grupper, anbefales å tas med i fremtidige beredskapsplaner er godt nytt. Ikke bare for tros- og livssynssektoren, men hele Norge. Fellesskap står sterkt i tros- og livssynssamfunnene, og når kriser inntreffer søker mennesker til sine respektive fellesskap. Dette er én av grunnen til at tros- og livssynssamfunn når frem med informasjon til grupper som myndighetene erfaringsmessig ikke når like godt.
Utvalget peker også på tillit som en viktig faktor i informasjonsformidlingen:
– Barne- og familieminister Kjersti Toppe pekte i sin forklaring på viktigheten av tros- og livssynssamfunnene, og at hennes departement var «[…] veldig opptatt av å informere paraplyorganisasjonene slik at de kunne informere videre ut» og pekte på at noen grupper «har mer tillit til tro- og livssynssamfunn enn kanskje norske myndigheter.» (Koronautvalgets rapport, s. 223)
Tydelige oppfordringer fra utvalget
Utvalget påpeker at inngripen i friheter må «oppleves som logiske, rettferdige og konsistente.», og henviser til at det kan være lett å forstå frustrasjonen til tros- og livssynssamfunnene når det i perioder var færre som kunne delta på religiøse arrangementer, enn på kino. (Koronautvalgets rapport, s. 88).
Rapporten kommer dessuten med en tydelig oppfordring til myndighetene med hensyn til eventuelle fremtidige nedstenginger av samfunnet, noe også tros- og livssynssamfunnene har vært opptatt av.
– Koronautvalget legger til grunn at myndighetene i fremtidige pandemier gjør selvstendige og grundige vurderinger for å sikre at eventuelle inngrep i religionsfriheten, ytringsfriheten og forsamlingsfriheten er i tråd med vilkårene for slike inngrep i Grunnloven og i de internasjonale menneskerettighetene.
Forsidebilde: Helene Hoddevik Mørk / Statsministerens kontor
7. juni 2023
