Innlegget ble publisert i AvisaOslo 28. mars og responderer på et innlegg av Øyvind Håbrekke (Krf) fra 19. mars i samme avis, «Guttenes problemer startet lenge før de ble tatt»
Av Birgit van der Lans, daglig leder for STL Oslo
Øyvind Håbrekke (Krf) oppfordrer oss til sette vold i nære relasjoner på dagsorden. Bakgrunnen er en rapport fra Oslo politidistrikt, som viser at mange unge som begår vold selv har vært utsatt for vold i hjemmet, og familier med innvandringsbakgrunn er overrepresentert i statistikken.
Den meste effektive forebyggingen mot ungdomskriminalitet starter i familiene, skriver Håbrekke. Vi er enige i at tros- og livssynssamfunn, som er i kontakt med mange familier, er en viktig ressurs.
Pandemien viste at byens templer, kirker, moskeer og synagoge er effektive informasjonskanaler. STL mener at disse erfaringene bør systematiseres, slik at vi står bedre rustet ved fremtidige kriser.
For å håndtere alvorlige utfordringer som vold i nære relasjoner og ungdomskriminalitet, må myndighetene spille på lag med sivilsamfunnet. I april i fjor inviterte vi politiets spesialavdeling for vold i nære relasjoner til et møte med representanter fra de 40 tros- og livssynssamfunnene tilknyttet STL Oslo.
Møtets innspill er brakt videre til Oslo kommunes kommende handlingsplan mot vold i nære relasjoner og negativ sosial kontroll.
Vi vil fortsette å sette vold i nære relasjoner på agendaen. Samtidig oppfordres KrF og bystyrepartiene til å prioritere dette i den kommende handlingsplanen.
Vi trekker frem to hovedpoeng: For det første er det viktig å investere i relasjonsbygging. Politiet ønsker at tros- og livssynssamfunnene kobler seg på hjelpeapparatet tidligere, ved mistanke om vold.
Religiøse ledere og samtalepartnere står i vanskelige dilemmaer mellom avverge- og taushetsplikten. Da kan tilgang på faste kontaktpersoner i politi og barnevern være en viktig støtte. Dette skjer allerede, blant annet gjennom politiets mangfoldskontakter.
I bydelene Søndre Nordstrand, Grünerløkka, Frogner og i Groruddalen finnes det fora der tros- og livssynssamfunnene møter bydelens tjenester.
For det andre er det viktig å jobbe med å styrke kunnskapen om vold i nære relasjoner, særlig blant de som møter barn og unge. Denne kompetansen og kunnskap om hjelpetilbud varierer.
Noen av våre medlemssamfunn har gode erfaringer med International Child Development Programme – ICDP-kursing – og har utviklet rutiner for egne ansatte og frivillige. I år får våre medlemmer for første gang tilbud om et grunnkurs i psykososial ivaretakelse etter kriser.
Religions- og livssynsledere i Norge har tidligere i fellesskap oppfordret til å være oppmerksomme på situasjoner der religion brukes til å rettferdiggjøre vold i hjemmet.
Det er én ting å formidle gode verdier, en annen å utruste tros- og livssynssamfunn med kompetanse, tilgang og tillit til hjelpeapparatet. Dette skjer ikke av seg selv, og krever innsats fra både samfunnene og myndighetene.