Faglig feiring av åtte år med Ingrid Rosendorf Joys som generalsekretær

Få vil bestride at Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har en mer fremtredende posisjon i det norske samfunnet i dag enn før Ingrid Rosendorf Joys ble organisasjonens første generalsekretær for åtte år siden.

Onsdag den 6. mars ble hun feiret på en måte som passer henne. Med faglige innlegg og paneldiskusjon på Haandverkeren i Oslo.

Innledning ved Trond Enger

Arrangementet ble innledet av styreleder i STL, Trond Enger, som dessuten er generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF). Enger spøkte med hvordan HEF har et avslappet forhold til det å innføre nye ritualer og seremonier, og at dette arrangementet kanskje kunne regnes som et eksempel på det:

– Er dette verdens første livssynsåpne, interreligiøse slutte på jobben-fest?

Enger trakk frem hvordan den norske modellen for tros- og livssynsdialog har bidratt til et samhold i mangfoldet av tros- og livssynssamfunn. Og at STL regnes med, og anerkjennes som, den sentrale aktøren på tros- og livssynsfeltet.

–  Særlig i tider med endring, er dette viktig.

Bente Sandvig, også fra Human-Etisk Forbund, holdt åpningsinnlegget. Hun gav en innføring i STLs snart 28 år lange historie. Det var spørsmålet om religionsundervisning i grunnskolen som førte tros- og livssynsminoritetene samme på 90-tallet, da KRL-faget ble innført. Protestene mot faget førte ikke frem.

– Denne opplevelsen av å bli overkjørt av storsamfunnet hadde gitt oss en viktig erkjennelse av at vi må samarbeide.

STL ble opprettet i 1996. Også majoritetstrossamfunnet, Den norske kirke ble inkludert.

– Det handler om å få utøve sitt livssyn, og det angår også det største trossamfunnet.

De senere årene, under Ingrid Rosendorf Joys ledelse, har STL ekspandert voldsomt og er engasjert flere saker og prosjekter enn noen gang tidligere.

Media og akademias syn på STL 

Jørgen Frydnes, nyvalgt leder av Nobelkomitéen, hadde fått oppgaven med å lede en panelsamtale mellom Cora Lexa Døving, forsker på HL-senteret, Lisa K. Sivertsen, Norad, Uzair Ahmed, forsker ved C-Rex, Erling Rimehaug, tidligere sjefsredaktør i Vl, Vibeke Furst, kringkastingssjef i NRK.

Frydnes var tidligere leder av Utøya AS, og der fikk han stadig mer å gjøre med STL. Blant annet holdt STL et to dager langt seminar om religion og ekstremisme på øya. Det var der vanskelige vers-konseptet først ble innført, hvor religiøse ledere snakker om de delene av sine egne religiøse tekster de selv oppfatter som mest problematiske.

Hans første spørsmål gikk til kringkastingssjefen, Vibeke Fürst Haugen, som har uttalt at det er likheter mellom STL og NRK. Hva mente hun med det?

Fürst Haugen forklarte at NRK hadde et mandat om å være en mangfoldig kanal som speiler folkets sammensetting. Der er det en likhet med STL. Hun fortalte også at en av de første invitasjonene hun fikk til en samtale, etter at hun fikk jobben som kringkastingssjef, kom fra nettopp STL. Det møtet omtalte hun som inspirerende.

Cora Alexa Døving, skrev rapporten «Å insistere på likebehandling – STL som en politisk aktør», for åtte år siden. Står funnene i rapporten seg fremdeles?

Døving forklarte at det hun mente da, som fremdeles er tilfellet, er at STL fungerer som en øyeåpner for majoritetssamfunnet.

– STL bidro til å skape en majoritetsbevissthet.

Det gjelder Den norske kirke, men også politikerne, som takket være STL er nødt til å reflektere over sine egne majoritetsprivilegier.

– Får egentlig sikhene sjelesorg når de ligger på sykehus?

Takket være denne bevisstgjøring blir slike problemstillinger gjort til konkrete, politiske saker som kan «fikses».

Erling Rimehaug, tidligere sjefsredaktør i Vårt Land, fortalte om avisens egne, lange vei mot mer mangfold. I sin tid ble det stor oppstandelse og sterke reaksjoner på at man hadde én katolsk kommentator. I dag forsøker man å rekruttere muslimske skribenter.

Uzair Ahmed, forsker ved C-Rex, ble bedt om å oppsummere funnene i den fem hundre sider lange ekstremismerapporten, som nylig ble lansert.

Han svarte med å slå fast at de ekstreme miljøene i Norge er marginale. Likevel får vi terroraksjoner.

– Det har manglet et system for å koordinere antiradikaliseringsarbeidet i Norge. Det som er så fint å se er at STL har arbeidet med dette selv om strukturene ikke har vært på plass.

STL har vært opptatt av å løfte blikket opp og ut, i de senere år, med Joys som generalsekretær. Frydnes spurte Sivertsen ved Norad om hvorvidt den norske dialogmodellen kan, og bør, eksporteres?

Sivertsen slo fast at hun mener STL-modellen er veldig bra, men at Norad har litt blandede erfaringer med å eksportere norske modeller. Interreligiøs dialog spiller en viktig rolle i mange land, som Sudan og Indonesia, allerede. Men dialogen må kontekstualiseres, tilpasses det enkelte land.

Man kan ikke bruke den samme modellen. Særlig gjelder dette i land hvor det har vært utstrakt bruk av vold.

Avskjedstalen til Ingrid Rosendorf Joys 

– Siden 2016 har STL vært min prioritering morgen, middag og kveld, fortalte Joys som la til at det er lett å bli engasjert i STL-sakene, fordi de handler om det felles gode.

Hun slo også fast at vi har vært heldige. Riktignok er mye blitt gjort godt og riktig, men de ytre forutsetningene har også vært gode for å etablere det gode dialogsamarbeidet med STL som den primære plattformen:

– Det har vært gylne år. Etter murens fall har det vært optimisme, både i Norge og globalt. Det har vært en tid hvor man har kunnet tillate seg å drive med samarbeid på tvers. Nå er det krig i Europa, større forskjeller mellom fattig og rik. Mine barns generasjon er den første på lang tid som ikke kommer til å overgå sine foreldre i levestandard. Mer enn 110 millioner mennesker i verden er på flukt. Det utfordrer oss alle.

Heldigvis er det gode årene blitt brukt godt, og det kommer til nytte nå som ting blir vanskeligere.

– I alt dette er det livssynsåpne samfunnet så robust at selv om det blir vanskeligere, ryker ikke strikken.

Minoritetene blir mer selvsikre og hevder seg på ulike arenaer i større grad enn tidligere. Det er naturlig og riktig, men det utfordrer også storsamfunnet. Hvor tolerant er egentlig majoriteten ovenfor dem som treffer andre verdivalg?

Mye er utrettet, men mye gjenstår for å etablere det livssynsåpne samfunnet, med likebehandling som et bærende prinsipp.

– Det livssynsåpne samfunnet er et ideal, og det krever mye å realisere det i praksis.

Les hele avskjedstalen til Ingrid her

Taler til Joys 

Den faglige feiringen ble avsluttet med taler til Ingrid Rosendorf Joys. Tros- og livssynsministeren, Kjersti Toppe, begynte med å slå fast at:

– I de årene du har vært leder har STL vokst og blitt tydelig stemme.

Joav Melchior, som var hovedrabbiner i mange av de åtte årene Joys var generalsekretær, takket for at Joys har vært en så samlende kraft for tros- og livssynssamfunnene.

– For av og til må du også være vår barnehagepedagog, spøkte han.

Vebjørn Horsfjord, ved VID vitenskapelige høyskole, Nirmala Eidsgård, fra Buddhistforbundet, Senaid Kobilica, fra Muslimsk Dialognettverk, Sven Thore Kloster, fra KIFO, Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke og Ingvill Plesner, fra HL-senteret holdt så sine taler til Joys.

Felles ved talene var at de holdt frem Joys kvaliteter som en bestemt og samlende person, som har loset STL gjennom flere vanskelige faser og som etterlater seg en robust organisasjon med en viktig rolle å spille i det norske samfunnet.

Etter den faglige feiringen ble det arrangert en middag til ære for Joys. Her ble det holdt flere taler som takket Joys for hennes bidrag til tros- og livssynssektoren. Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, sa det slik:

– Du har vært en av dem som har hamret inn hva det livssynsåpne samfunnet betyr. Takk!